Kvinner - til topps eller et annet sted?

«Kvinner får ikke lederjobber.» «Kvinner i styrer, Hellas knuser Norge.» «Norske kvinner på deltidstoppen.» Tre avisoverskrifter fra den pågående debatten om likestillingen. Den siste, «Kvinner taper kamp om ledelse», er fra Aftenposten 19. juni og viser til NHOs ferske statistikk som viser et synkende antall kvinner i mellomledelse og rekrutteringsstillinger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sammenliknet med andre vestlige kvinner er de norske på fødetoppen, ammetoppen og politikertoppen. I den aktuelle debatten skapes det et bilde av kompetente, ambisiøse kvinner hvor åtte av ti med høyere utdannelse ønsker seg lederstillinger. Kvinner som rett og slett er verdensmestere, slik Jens Stoltenberg sa i sin nyttårstale 2001. Mestere i doble karrierer, som mødre og samfunnstopper i politikk og næringsliv. Debatten handler om hvorvidt vi skal dytte på i prosessen, eksempelvis ved å kvotere kvinner til styreverv, for raskere å innta næringslivstoppen på linje med norske menn. Dette er dessverre feil fokus.

Forstyrre

I andre enden av samfunnstrakta kommer tall som forstyrrer bildet. Tall på slitne kvinner, kvinner som dør uten å innfri forventningen til økt levealder, kvinner som i økende grad fortsetter med deltid etter at barna har begynt på skolen. Kvinner som ikke har nådd målet om lik lønn for likt arbeid. Henholdsvis 40 prosent, 56 prosent og 62 prosent av norske, finske og danske kvinner jobber full tid. Kombinasjonen lav utdanning og/eller antall barn gir størst sannsynlighet for deltid. Deltid er en viktig faktor som gjør at kvinner taper på alle fronter i forhold til menn.

Innenfor OECD-området ligger Norge på bunnen når det gjelder kjønnsdelt arbeidsmarked. Norske kvinner og menn jobber ikke bare i hver sine yrker, kvinnene jobber i langt færre enn menn. Dette kan sees som et resultat av den raske omdanningen av husmødre til lønnsarbeidere. I løpet av 70-åra gikk kvinnene direkte fra ulønnet helse- og omsorgsarbeid i hjemmet til lønnet helse- og omsorgsarbeid i velferdsstaten. Velferdsstaten, som var en mulighet for bedre likestilling, er i dag blitt en svøpe som holder store kvinnegrupper fast i lavtlønnet, hardt arbeid.

Integrere

I en tverrkulturell studie ser vi at norske 13-åringer skårer høyest på kjønnsforskjell i sine fremtidsplaner. Mens gutter ønsker å integrere «drømmen» i sin yrkeskarriere, ønsker jentene å leve den ut som et intermesso, før de slår seg ned og blir mødre. Jentene vokser opp blant kvinner som først og fremst er mødre, dernest yrkesaktive tjenesteytere, mange jobber deltid. Mødre som er varme, nære og mer «husvaskende» enn andre vestlige kvinner. Døtrene er i dag i flertall ved høyskoler og universiteter, men de velger smalere og annerledes enn sønnene. I dag opererer jentene og kvinnene i en selvforsterkende sirkel typisk for et homogent samfunn som det norske.

Bortsett fra i politikken mangler vi kvinner i toppen også innenfor kvinneyrkene. Det er interessant å dvele ved hvorvidt det er mulig for norske kvinner å nå toppen i likestilte andeler uten først å bygge i bredden. Innen idretten er sammenhengen mellom bredde og topp et anerkjent prinsipp. Skal vi skape en bærekraftig utvikling, må kanskje jentene først og fremst motiveres til å velge bredere. Dette impliserer at vi må diskutere så forskjellige ting som dukkekroken i barnehagen og mattefagets innhold. Vi må tørre å ta en debatt om det norske moderskapet, ressursene det krever, i hvilken grad det er et fritt valg, eventuelt hvordan det kan effektiviseres for å få til et bedret samvirke mellom arbeid og fritid.

Ledelse = gøy?

Kvinnene er ikke lenger en ubrukt ressurs, men kanskje en oppbrukt? Samtidig er det mange av oss som har sett og følt det på kroppen: ledelse er ikke så forbaska gøy! På kort sikt har vi mange muligheter til å suboptimalisere situasjonen ved å kvotere, eksperimentere og modernisere - styrene, lederskapet og frynsegodene. Men på lang sikt er det kun én ting som nytter: Vi må ta tak i jenters og gutters forskjellige yrkesvalg, dets årsaker og konsekvens!