TAR MER ANSVAR: Kvinner tar - og forventes å ta - større ansvar når en av foreldrene blir pleietrengende. Det gjør at de i snitt tilbys mindre hjelp fra det offentlige med omsorgen for foreldrene, viser en ny forskningsrapport fra NOVA. Foto: Colourbox
TAR MER ANSVAR: Kvinner tar - og forventes å ta - større ansvar når en av foreldrene blir pleietrengende. Det gjør at de i snitt tilbys mindre hjelp fra det offentlige med omsorgen for foreldrene, viser en ny forskningsrapport fra NOVA. Foto: ColourboxVis mer

Kvinner får mindre hjelp fra det offentlige med sine pleietrengende foreldre

Kvinner tar større ansvar for sine pleietrengende foreldre enn menn. Det gjør at det offentlige i mindre grad stiller opp med hjelp overfor pleietrengende med døtre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det går fram i forskningsrapporten «Formell og uformell omsorg. Samspill mellom familien og velferdsstaten», utgitt ved Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Folk yter betydelig omsorg for sine pleietrengende foreldre i Norge, men innsatsen for å hjelpe mor eller far er ikke likt fordelt mellom kjønnene.

Det er særlig døtre som gjør en ekstra innsats for sine pleietrengende foreldre, går det fram i forskningen.

Det gir også utslag i hvor mye offentlig hjelp som blir foreldrene til del:

Forskerne har funnet ut at dersom man har en pleietrengende mor, vil man som sønn i snitt få to timer mer hjelp i uken enn om man er datter.

Kvinner gjør mest - derfor får de minst.

To timer i uka - Når vi sammenligner en eldre hjelpetrengende kvinne med datter og en eldre hjelpetrengende kvinne med sønn, finner vi at kvinnen med sønn ville mottatt 25 prosent mer offentlig omsorg enn dersom hun hadde hatt en datter. Dette tilsvarer en økning på 120 minutter med tjenester per uke, forteller prosjektleder Niklas Jakobsson til Forskning.no.

- Hjemmetjenester skal fordeles etter brukerens behov, og ikke på bakgrunn av kjønn. Når det likevel skjer, truer det folks tillit til våre universelle velferdsordninger. En konsekvens på sikt kan være at den uformelle innsatsen reduseres, sier Jakobsson.

Forskerne mener at en forklaring på skjevfordelingen av offentlige tjenester kan skyldes at de som tildeler offentlig omsorg har ulike forventninger til menn og kvinner med hensyn til hva de kan utføre av uformell omsorg.

At døtre forventes å yte mer, kan føre til at de i mindre grad får tilbud fra det offentlige.  

Konsekvenser for arbeidsdeltakelsen Kvinnenes relativt større omsorg for foreldrene, har også konsekvenser for yrkesdeltakelsen, viser forskningen:

«Resultatene i dette prosjektet (viser) at kvinner som yter uformell eldreomsorg i et omfattende omfang har lavere sannsynlighet for å være i jobb. Dette gjelder imidlertid ikke de individene som yter omsorg i mindre omfang.», heter det i et sammendrag av forskningsartikkelen.

Forskningsprosjektet har gått fra 2010 til 2014. Funnet som viser at sønner med pleietrengende foreldre tilbys mer hjelpe enn døtre, bygger på en vignettundersøkelse; et spørreskjema som inneholder en beskrivelse av en fiktiv eldre person med gitte behov er sendt til personer som jobber med tilldeling av omsorgstjenester i kommunen.

I alt 804 personer fra 261 av landets kommuner deltok.