Kvinner får mindre hjelp fra det offentlige med sine pleietrengende foreldre

Kvinner tar større ansvar for sine pleietrengende foreldre enn menn. Det gjør at det offentlige i mindre grad stiller opp med hjelp overfor pleietrengende med døtre.

TAR MER ANSVAR: Kvinner tar - og forventes å ta - større ansvar når en av foreldrene blir pleietrengende. Det gjør at de i snitt tilbys mindre hjelp fra det offentlige med omsorgen for foreldrene, viser en ny forskningsrapport fra NOVA. Foto: Colourbox
TAR MER ANSVAR: Kvinner tar - og forventes å ta - større ansvar når en av foreldrene blir pleietrengende. Det gjør at de i snitt tilbys mindre hjelp fra det offentlige med omsorgen for foreldrene, viser en ny forskningsrapport fra NOVA. Foto: Colourbox Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det går fram i forskningsrapporten «Formell og uformell omsorg. Samspill mellom familien og velferdsstaten», utgitt ved Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Folk yter betydelig omsorg for sine pleietrengende foreldre i Norge, men innsatsen for å hjelpe mor eller far er ikke likt fordelt mellom kjønnene.

Det er særlig døtre som gjør en ekstra innsats for sine pleietrengende foreldre, går det fram i forskningen.

Det gir også utslag i hvor mye offentlig hjelp som blir foreldrene til del:

Forskerne har funnet ut at dersom man har en pleietrengende mor, vil man som sønn i snitt få to timer mer hjelp i uken enn om man er datter.

Kvinner gjør mest - derfor får de minst.

To timer i uka - Når vi sammenligner en eldre hjelpetrengende kvinne med datter og en eldre hjelpetrengende kvinne med sønn, finner vi at kvinnen med sønn ville mottatt 25 prosent mer offentlig omsorg enn dersom hun hadde hatt en datter. Dette tilsvarer en økning på 120 minutter med tjenester per uke, forteller prosjektleder Niklas Jakobsson til Forskning.no.

- Hjemmetjenester skal fordeles etter brukerens behov, og ikke på bakgrunn av kjønn. Når det likevel skjer, truer det folks tillit til våre universelle velferdsordninger. En konsekvens på sikt kan være at den uformelle innsatsen reduseres, sier Jakobsson.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer