«Kvinner har det bra i Frp og jeg er drittlei denne debatten»

«Hun har ligget seg til jobben,» hvisket onde tunger. Det skitneste ryktet ei jente med ambisjoner kan få, fikk Siv Jensen fra sine partikamerater. Men Siv Jensen synes Frp er et fint sted å være.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

31 år gammel har diplomøkonomen fra Norges Handelshøyskole allerede 14 år på baken i Fremskrittspartiet. Hun meldte seg inn som 18-åring fordi hun der fant mange andre mennesker som mente det samme som henne. Siden dukket hun opp i bydelsutvalget i Ullern bydel, så snakket hun seg rett etter sigende rett inn i styret i Oslo Frp på et årsmøte etter å ha fjetret salen med et av sine flammende innlegg.

Men det er fra det berømte årsmøtet på Bolkesjø og inn Siv Jensens karriere har skutt fart. Resten av partiet samlet troppene. I 1994 var sentrale politikere i Oslo FrP på vei ut av politikken, og ville gjerne dyrke fram et nytt talent som kunne overta. Derfor ansatte kretsen rundt Peter N. Myhre Siv Jensen som gruppesekretær for Oslo Frps bystyregruppe uten utlysning og andre dikkedarer. De visste hva slags type person de var ute etter, og den eneste med det talentet var Siv Jensen.

Det var da ryktene begynte å gå.

Utrolig sårende

Da hun i tillegg ble valgt inn i bystyret året etter, tok det av: Siv hadde ligget seg til jobben som gruppesekretær _ en jobb mange andre hadde lyst på. Hun skulle ha hatt et forhold til varaordfører og gruppeleder Svenn Kristiansen. Det hele tok en ordentlig ufin vending, og Siv Jensen tok seg veldig nær av det. Folk som kjenner henne sier hun hadde en veldig tøff tid.

- Selvfølgelig er det utrolig sårende, og du står fullstendig maktesløs. Men som politiker er det jo lett å måle evne og handling, og det vises raskt hvis du ikke har noe å melde. Slike rykter kommer helst fra mennesker som gjerne skulle vært i mine sko, eller helst hadde sett noen andre der, sier hun.

Men hun vil ikke være med på at dette er typisk for partiet. Som relativt enslig, kvinnelig svale blant gubbene i partitoppen benekter hun på det sterkeste at Frp er kvinnefiendtlig, en påstand som har fått ny aktualitet etter denne ukas hendelser. Den som er dyktig nok, når opp _ vanskeligere er det ikke, mener den iherdige motstanderen av kjønnskvotering. Hun er ikke akkurat en klassisk nyfeminist, hun blir beskrevet mer som en av gutta i Frp. Selv om hun har litt å slekte på. Oldemoren hennes het Betzy Kjeldsberg og var kvinnesakskvinne og venstrepolitiker.

- Kvinner har det bra i Frp, og jeg er drittlei denne debatten. Selvfølgelig kan Frp få en kvinnelig leder, hvis det er den beste kandidaten. Dette kan ikke måles på kjønn, sier hun.

Men hun medgir at rykter om å ligge seg til topps ikke er noe som ville rammet hennes mannlige kolleger.

- Det er sant, men her får andre også feie for egen dør. Jeg mener vi har fått et urettferdig stempel. Frp er ikke et parti fullt av griser som klisser på damene i kulissene, slik vi nå blir presentert. Slike ulykksalige ting skjer flere steder, sier hun.

Ulykksalig

I sentrum for disse «ulykksalige tingene» i Frp, sitter altså Terje Søviknes. Ikke bare var han partikollega og nestleder sammen med Jensen. Han er også en nær venn. De var venner mens krisen begynte å ulme, og da den eksploderte i ansiktet på dem denne uka. Som en av lederne i partiet måtte Siv Jensen ta affære overfor vennen. En vanskelig situasjon, men ifølge Jensen var det ikke derfor de ikke grep inn tidligere.

- Vi kan ikke koble lederskap og vennskap på den måten. Det er klart jeg synes det var vanskelig, men det var ikke noe hovedanliggende. I etterpåklokskapens lys kan man jo finne ut så mye, sier hun. Nå må det hele evalueres. Og har hun gjort noe som er kritikkverdig, skal hun være den første til å beklage det, sier hun.

Men Søviknes og Jensen skal fortsette å være venner. De har bare ikke hatt tid til å snakke ut ennå. Tempoet på presse- og partihenvendelser har ikke tillatt oppfølging av alle de hun gjerne skulle ha snakket med. Døgnet har fremdeles ikke mer enn 24 timer.

- Det er ikke blitt mye søvn. Kanskje to-tre timer per natt, og det merkes nå. Men i helgen skal jeg ha fri. Helt fri, sier hun _ nesten med stjerner i øynene.

Da er det familie og venner som skal plukke opp restene av en sliten nesleder og lappe henne sammen igjen til mandag.

- Det er vel det som er min overlevelsesteknikk, å søke til vennene mine og familien min. De blir mine viktigste ressurspersoner når det stormer som det gjør nå. Det gjør at jeg orker å holde ut, sier hun.

Foreløpig er det ingen mann som venter på henne hjemme, sivil status er fremdeles enslig. Ei tøff og uavhengig dame som samtidig er en profilert, bestemt og til tider storkjefta politiker skremmer vekk en del menn.

Hun medgir at jo, det er vanskelig, men vil helst ikke snakke om det. Gjør hun det i media, resulterer det alltid i en rekke, slibrige henvendelser fra menn hun helst ikke ønsker kontakt med. Hun leser opp ett av dem, og vi skjønner hva hun mener.

Hva kjøper Siv?

Denne helgen skal hun altså ha fri, men en tur ut på byen står ikke øverst på ønskelista.

- Normalt går jeg gjerne ut, men nå har jeg verken tid _ eller lyst. Jeg er for trøtt. Og jeg skal ikke legge skjul på at det å gå ut på byen er blitt mer slitsomt med åra, sier Jensen.

For det er mange der ute som vil slå av en prat, eller ha en meningsutveksling med fjeset de kjenner fra politikken.

- I all hovedsak er det hyggelig, sier hun.

De som kjenner henne sier hun er imøtekommende, og nødig vil avvise folk. Ei glad jente, som er blitt mer formell med åra. Reddere for å tråkke ut i noe som kan bli brukt mot henne.

Ute i gatene har hun som regel blikket godt fokusert på asfalten. Det er lettere å avfinne seg med at folk stirrer når hun ikke må se direkte på dem selv.

- Alle må jo gå på apoteket og på Rimi, sier hun. Og forteller at folk gjerne er oppriktig nysgjerrige på hva hun putter i handlevogna.

- De står og kikker på hva jeg handler, og ser delvis sjokkerte ut hvis jeg plukker en pakke tamponger ut av hylla, ler hun.

«Bitchy»

Hun har vent seg til oppmerksomheten etter hvert. Påstår at 99 prosent av kommentarene hun får, er hyggelige. Men det hender da at noen har noe annet på hjertet. Ei direkte og kontant dame som ofte er streng og indignert på TV kan ofte få «bitchy»-stempelet i trynet.

- Jeg skjønner at mange ikke liker meg eller tåler meg, og tydeligvis ikke orker tanken på å møte meg. Men det kan jeg ikke bry meg om. Hvis de synes det er naturlig å sjikanere et menneske som går forbi på gata, så får de heller bare gjøre det. Det er verre hvis det er noen jeg kjenner, for da blir det personlig, sier hun.

Men hun har ikke alltid tatt det like lett. Hun er blitt tøffere med åra.

- Ellers overlever man ikke. Men av og til er også jeg bare ei lita jente med masse følelser, sier hun.

Ellers, når det ikke er krise i Frp, slapper hun gjerne av foran såpeserier på TV på frikveldene. Deilig, tanketom virksomhet det ikke er blitt mye av denne uka. I de få timene hun har hatt for seg selv, har hun tenkt over sitt videre liv i politikken. Og hun har bestemt seg for å fortsette.

- Ja, det oppgjøret har jeg tatt med meg selv denne uka. Når det er så tøft og så jævlig, er det virkelig verdt det? Skal jeg virkelig utsette meg for dette fremover?

- Og det er verdt det?

- Ja. Nå stormer det innmari, men hverdagene er jo ikke sånn. Uansett har jeg lært mye av dette. Du blir kjent med deg selv langt inn i ryggmargen.

DANNET GRÅT: Presset på partiledelsen omkring håndteringen av Søviknes-saken ble for mye for nestleder Siv Jensen, som mente hun hadde gjort hva hun kunne.