Kvinner i asylmottak

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kvinner i norske asylmottak beskyttes ikke godt nok mot vold, voldtekter og trakassering. Vi støtter Amnesty Internationals krav om døgnbemanning på alle norske mottak for at kvinnene skal bli bedre beskyttet. Det er ingen hemmelighet at disse kvinnene i utgangspunktet befinner seg i en svært sårbar livssituasjon, og mange har flyktet fra et liv med vold og seksuell trakassering. Enslige kvinner er i mindretall på asylmottakene og er særlig utsatt. De er uten den tradisjonelle beskyttelsen som ektemenn, brødre og fedre kan gi, men Amnesty fastslår i en ny rapport at omfanget av vold i nære relasjoner også er større enn registreringene fanger opp.

Amnesty-rapporten «Vold mot kvinner i asylmottak» er bygget på intervjuer med beboere og ansatte på en rekke norske mottak. Konklusjonen er at norske myndigheter ikke har lagt mottaksdriften til rette på en forsvarlig måte. Lav bemanning, mangel på egne boavdelinger for kvinner og mangel på døgnbemanning er noen av ankepunktene. Det påpekes også at mangel på kunnskap blant de ansatte skaper usikkerhet og gjør at de ikke griper inn når konflikter oppstår.

Da en rwandisk kvinne på asylmottaket Mandheimen i Tinn fortalte at hun ble brutalt voldtatt i sommer, svarte Utlendingsdirektoratet at asylsøkerkvinner har samme ansvar for å unngå voldtekt som kvinner i vanlige boliger. En så arrogant holdning til kvinner, som ofte har opplevd det verste før de søkte trygghet i Norge, er uakseptabel. Det er ingen hemmelighet at i den store strømmen unge mannlige asylsøkere har noen krigserfaringer og traumer som kan føre til voldelige handlinger. Det er selvfølgelig ikke akseptabelt, men viser at kompetansekravene til de ansatte er påkrevd. Ingen ting ved livssituasjonen til en asylsøker i et mottak er normalt. Derfor må kompetanse, kontroll av kompetanse og beskyttelse gå foran alt.