Kvinner og helse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • På helsas område er norske kvinner på én gang både vinnere og tapere. De lever lenger enn menn i noe land i verden, lenger enn kvinner i svært mange andre land, og de har gode forutsetninger for bra helse. Men har kvinner helseproblemer, har helsevesenet et dårligere tilbud til dem enn til menn. Denne tesen var bakgrunnen for at Helsedepartementet satte ned et utvalg for å utrede kvinners helse i Norge. Utvalgets rapport, som ble lagt fram torsdag, bekrefter tesen til fulle.
  • Den medisinske vitenskapen vet mest om sykdommer som oftest rammer menn, og minst om dem som oftest rammer kvinner. Den vet mer om hvordan medisiner virker på menn enn hvordan de virker på kvinner. Leger kommuniserer bedre med menn enn med kvinner, og velferdsordningene for syke passer best for menn.
  • En viktig årsak til kjønnsdiskrimineringen på livets aller viktigste område er paradoksalt nok at den medisinske vitenskap og kurative virksomhet har behandlet menn og kvinner likt. Det har ikke vært fokus på at menn og kvinner ikke bare har ulike kjønnsorganer, men også ulik anatomi og biologi, og derfor får ulike lidelser og symptomer. I forskningen er kvinner blitt utelukket i kliniske forsøk, og menns normalverdier er blitt lagt til grunn for kvinner. At nesten bare menn innehar de posisjonene som leverer premissene for helsevesenets satsinger, er en del av forklaringen på at typiske kvinnelidelser blir lavt prioritert.
  • Dersom Kvinnehelseutvalgets utredning blir fulgt opp, vil det også komme menn til gode. For et av utvalgets viktigste budskap er at helse og sykdom må forstås, og kommuniseres, i lys av sosiale forhold og kultur. Det hjelper lite med stadig større kunnskap om kroppens enkelte organer, dersom vi ikke vet nok om samspillet mellom kroppens ulike funksjoner, mental helse, livsstil og omgivelser. Dette gjelder så vel typiske kvinnelidelser som spiseforstyrrelser og hjerte- og karsykdommer der menn er overrepresentert.