Kvinner rammes

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • To av tre som nå får lavere, tidsbegrenset uføretrygd etter regelendringer som ble innført i år, er kvinner, skriver Aftenposten. Selv om intensjonen med regelendringene er å stimulere flere til å komme tilbake til arbeidslivet, er det grunn til å se nærmere på ordningen når den slår så ulikt ut for kvinner og menn. Særlig med tanke på at myndighetene ikke har lyktes med å redusere antall uføre. Til sammen mottar nå over 300 000 uførestønad, noe som koster staten drøyt 20 milliarder kroner.
  • Foreløpig har om lag 3000 kvinner og 1450 menn fått slik tidsbegrenset uførestønad. Forklaringen er at det er flere kvinner som er uføretrygdet på grunn av vanskelig diagnostiserbare muskel- og skjelettlidelser eller psykiske lidelser. Kvinner er også i klart flertall i typiske omsorgsyrker, hvor forekomsten av slike plager er høy. Ap's Britt Hildeng, som er medlem av Stortingets sosialkomité, kritiserte ordningen for å være kvinnediskriminerende allerede etter at tallene for første kvartal var klare. Etter andre kvartal er tendensen forsterket, og kvinneprosenten har steget fra 64 til 67,6 prosent. Nå gjentar likestillingsdirektør Long Litt Woon kritikken mot regelendringene. Hun mener man må se nærmere på hvilke sykdommer som er berettiget til ulike typer stønad.
  • Det er beklageligvis ikke overraskende at endringer i trygdesystemet rammer kvinner mer enn menn. Det samme vil de foreslåtte endringene i pensjonssystemet gjøre. Det har mange og sammensatte årsaker. Men det kan samtidig tyde på at de som foreslår endringer, ikke i tilstrekkelig grad er seg bevisst at regler som i utgangspunktet skal gjelde alle, vil ramme skjevt når virkeligheten for kvinner og menn er så forskjellig som den er.
  • Det blir imidlertid politikernes oppgave å rette opp de skjevhetene som nå dokumenteres. Vi vet at kvinner gjennomgående har lavere inntekt enn menn og dessuten har større belastninger på hjemmebane. Det finnes bindsterk forskning som viser at kvinner bærer en mye større omsorgsbyrde enn menn, og at dette er medvirkende årsaker til større sykefravær og uførhet blant kvinner. Da blir det urettferdig at de også skal rammes hardest når samfunnet av ulike grunner har behov for å stramme inn ytelsene.