Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kvinner taper kampen om topplønn

Stadig flere menn har så høye lønninger at de betaler toppskatt, men for kvinnene går inntektsutviklingen motsatt vei. I 1997 gikk antallet kvinner som betaler toppskatt ned for første gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 1997 var 2800 færre kvinner som hadde så høy lønn at de nådde toppskattegrensen på 233000 kroner. For menn var utviklingen motsatt: Nærmere ti tusen flere menn hadde så høy lønn at de nådde toppskattegrensen på 233000 kroner.

Til tross for at det er nesten like mange kvinner som menn med personinntekt, er det bare 11 prosent av kvinnene som har så høy lønn at de betaler toppskatt, mens hele 38 prosent av mennene har tilsvarende lønn.

Beklagelig

- Hvis det er slik at antall kvinner med så høy inntekt er gått tilbake, er det veldig beklagelig. Men jeg er litt overrasket, fordi tall fra våre medlemsbedrifter viser en annen utvikling. Andelen kvinnelige toppledere økte fra 4 til 5,2 prosent, mens andelen kvinnelige ledere økte fra 8,1 til 9 prosent fra 1996 til 1997. Men vi må legge til at det er små tall, det vil si at små endringer i skattesystemet kan slå ut på denne måten, sier Marit Wiig, direktør i NHO med ansvar for kvinnerekruttering i NHO. Hun trekker følgende konklusjon:

- Det betyr at vi må bite tenna sammen og arbeide for å få flere kvinner inn. Dette indikerer også hvor viktig det er å synliggjøre forskjellene, sier Wiig.

Nyttig

Likestillingsombud Anne Lise Ryel mener SSBs statistikk på en nyttig måte synliggjør de store økonomiske forskjellene. - Det er en konsekvens av at kvinner i dominerende grad er i lavtlønnsyrker, i tillegg til at svært mange jobber deltid. For mange kan dette skyldes egne valg, men mange kvinner ønsker å jobbe en høyere stillingsprosent. I tillegg kommer jo her også urettferdigheten i at mange av de typiske kvinneyrkene burde gitt en bedre økonomisk uttelling, sier Ryel.