Kvinner taper millioner

Kvinner taper millioner av kroner i løpet av et helt yrkesliv i forhold til menn. Skal kvinner tjene like mye eller mer enn en mann som bare har grunnskolen, må hun ha minst 16 års utdanning. Det viser en forskningsrapport om utdanning og livsinntekt i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er store forskjeller i utdanningsvalg. Dessuten jobber langt flere av kvinnene i offentlig sektor. De store inntektsforskjellene mellom kvinner og menn med samme utdanning beror nok mest på at flere menn jobber i private bedrifter, sier forsker Oddbjørn Raaum ved Frisch-senteret.

Han tror forskjellene ville vært langt mindre dersom sammenlikningen ble foretatt på den samme arbeidsplassen.

Det er særlig utbredelsen av deltidsarbeid som trekker kvinneinntektene ned. Men de tradisjonelle yrkesvalgene blant kvinner bidrar også til at menn forblir lønnsvinnere.

Selv om undersøkelsen slår fast at utdanning lønner seg, må kvinnene ha både videregående skole og høgskoleutdanning før de kan komme på høyde lønnsmessig med menn med bare sju til ni års skolegang.

Lege lønnsomt

Den mest lønnsomme utdanningen for kvinner er utvilsomt legestudiet. På andre- og tredjeplass kaster pengene godt av seg som forsker og jurist.

Men selv om livslønna utkonkurrerer kvinnelige lærere og sykepleiere med noen millioner, står både kvinnelige forskere, jurister og medisinere langt tilbake for sine mannlige kolleger.

Hele seks millioner kroner skiller en mannlig jurist fra en kvinnelig. Men så finner vi altså en overvekt av kvinnelige jurister i det offentlige.

Selv om utdanning lønner seg, er det ikke alltid at lønna står i forhold til utdanningens lengde. Både lærere og sykepleiere tjener lite på å skaffe seg mer utdanning i det lange løp.

Mannstilleggene øker. Det viser også tall fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

Den gjennomsnittlige årslønna for kvinner i Kommune-Norge ligger nå 20000 kroner lavere enn for deres mannlige kolleger. Derfor ber Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere den nye Ap-regjeringen om fem milliarder kroner til en egen likelønnspott ved årets tariffoppgjør. På den måten kan Jens Stoltenberg rette opp 103 års kvinnediskriminering i offentlig sektor.

Urimelig

- Det er urimelig at forskjellene er voksende. Det er rett og slett grelt at en med tre års høgskoleutdanning og 150000 kroner i studiegjeld ikke skal få mer enn 197000 kroner i begynnerlønn, sier nestleder i Fellesorganisasjonen for barnevernpedagogoger, sosionomer og vernepleiere, Solveig Nysether, til Dagbladet.

- All lønnsstatistikk viser at førskolelærerne taper på utdanningen sin, sier Laila-Brith Josefsen, leder i førskolelæreravdelingen i Norsk Lærerlag til Dagbladet.

- Hvis vi hadde valgt ut fra økonomi, så har førskolelærerne absolutt valgt feil. Men mange trives med jobben sin. Nå handler det bare om at samfunnet verdsetter det de gjør. Det er typisk at førskolelærerne som utgjør den mest kvinnedominerte yrkesgruppen og jobber med de minste barna, har den laveste lønna, sier hun.

bjorg.aftret@dagbladet.no

Kilde: UTDANNING OG LIVSINNTEKT I NORGE/LO-AKTUELT