Kvinner taper på arbeidsmarkedet

Ingen områder med reel likestilling, mener Likestillingssenteret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Én ting er at vi har formell likestilling i Norge, men det er en kortslutning å tenke at det er det samme som reelle muligheter og faktisk likestilling. Det har vi ikke oppnådd på noen områder, sier likestillingsdirektør Long Litt Woon til NTB.

Likestillingssenteret har laget en oversikt basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrå over likestillingsutviklingen i tall og figurer fra tidlig på 1970-tallet og fram til i dag på noen utvalgte områder.

Senteret mener at et faktabilde av hvor langt vi faktisk er kommet er helt nødvendig for at målet om reell likestilling skal nås.

Tidsseriene viser at det fortsatt er krav å fremme i 8. mars-togene.

Likelønn

Av de mange områdene hvor reell likestilling ennå ikke er på plass, vil likestillingsdirektøren peke på likelønn som sak nummer én.

Likestillingssenterets undersøkelse viser at menn fremdeles tjener mer enn kvinner i alle næringer.

- Likelønn er en brikke som må på plass. Det er utrolig at det er skjedd så lite på så lang tid. Allerede i 1959 undertegnet Norge ILO-konvensjonen om likelønn. Dessuten har vi likestillingsloven som skal sikre likelønn og som i 2002 ble revidert til å bli enda strengere. Likevel ser vi at det er veldig lite som skjer, sier Long.

Likestillingssenteret har sammen med Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon og Likestillingsombudet tatt et initiativ overfor regjeringen om å nedsette en likelønnskommisjon for å se på dette problemet i sin fulle bredde.

- Vi møter ikke den store forståelsen fra regjeringens side, så mitt spørsmål til regjeringen er om den ikke synes det er viktig at menn og kvinner har lik lønn for likt arbeid og arbeid av samme verdi, sier Long.

Ifølge Long Litt Woon sier regjeringen at den trenger mer informasjon.

- Men det finnes mye informasjon og dokumentasjon. Og tallene viser at ingen ting skjer, sier hun.

Tradisjonelle valg

Andre områder hvor Likestillingssenteret har målt tingenes tilstand er blant annet linjevalg i videregående skole og antall deltidsarbeidende.

Linjevalg i 1999 viser at de var veldig tradisjonelle. Og det var de også i 2003.

Blant annet var 91 prosent av elevene på helse- og sosialfag jenter, mens jenteandelen på byggfag, elektrofag og mekaniske fag var henholdsvis 2, 4 og 5 prosent.

Fortsatt er det flest kvinner som jobber deltid. For manges del er det høyst ufrivillig.

Over 70.000 kvinner er såkalt undersysselsatte. Det er en klar forverring siden 1989. Da var antall undersysselsatte kvinner godt under 50.000.

Til sammenligning er det i overkant av 25.000 menn som sier de jobber deltid ufrivillig.

(NTB)