Kvinner taper pensjonsgoder

Kvinner er pensjonstapere, viser ferske tall fra Rikstrygdeverket. Jurist og ekspert på pensjoner og folketrygd Alexandra Plahte mener kvinner går glipp av verdifulle pensjonsgoder fordi de ikke kjenner rettighetene sine godt nok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- De fleste tenker at pensjonsalderen er så langt fram, og glemmer at de kan bli uføre i morgen. Mange kvinner er ikke klar over hvilke pensjonsrettigheter de har, hvordan pensjonen er sammensatt og hva de selv må passe på. De bør være mer påpasselige på at de får det de har krav på, sier hun.

Fra 1967 og fram til 2000 økte alderspensjonen for menn over dobbelt så mye som for kvinner. I fjor fikk menn i gjennomsnitt utbetalt 131699 kroner i alderspensjon, mens kvinner i gjennomsnitt fikk 97571 kroner. En av årsakene er at så mange som en tredjedel av yrkesaktive kvinner jobber deltid.

Men det er mulig å jobbe redusert en periode uten å ende opp som minstepensjonist.

- Så lenge du har gjort unna de 20 beste åra i arbeidslivet, det vil si at du har opparbeidet deg gode pensjonspoeng i folketrygden, kan du med god samvittighet jobbe deltid. Husk bare på å tjene mer enn grunnbeløpet i folketrygden. Dette utgjør i dag i overkant av 50000 kroner årlig, sier Plahte, som jobber i konsulentfirmaet Steenberg & Plahte.

Dette kan du gjøre

Plahte mener at kvinner selv kan gjøre mye for å påvirke sin egen pensjon. Hun gir disse rådene:

  • Skaff deg oversikt over det du allerede har ved å ringe ditt lokale trygdekontor (ev. trygdeetatens servicetelefon: 81033810) og be om en serviceberegning over framtidig alderspensjon. Denne forteller hvor mye du ligger an til å få i alderspensjon ved 67 år (tilsvarer omtrent det samme du vil få ved uførhet i morgen eller AFP ved fylte 62 år).
  • Før du trapper ned i jobben, bør du sjekke om du totalt får 20 gode år i folketrygden. I serviceberegningen står alle inntekter og poengtallene ramset opp. Pensjonspoengtallene representerer inntektens verdi. Litt forenklet kan man si at det faktisk er bedre å tjene 300000 i 20 år og deretter 60000 i året enn å ha 40 år med 290000 kroner i årlig inntekt.
  • Har du etter 1992 omsorg for små barn eller omsorgsarbeid (over 22 timer i uka) for en syk, funksjonshemmet eller eldre person: sjekk at du får godskrevet de omsorgspoengene du har krav på.
  • Har arbeidsgiver kollektiv pensjonsordning? Ring forsikringsselskapet (pensjonskassen) og få beregnet hva du ligger an til å få i pensjon, og hvor mye av denne du allerede har opparbeidet deg.
  • Husk at de fleste arbeidsgivere med kollektiv pensjonsordning krever at man minst har 50 prosent stilling for å bli omfattet av ordningen.

Ny jobb

  • Har ikke ny arbeidsgiver kollektiv pensjonsordning, bør dette gjenspeiles i lønnen.
  • Har arbeidsgiver en ordning, kan det være aktuelt med medregning av tjenestetid og opptjent pensjon. Finn i så fall ut om dette er mulig hos ny arbeidsgiver, og hva som lønner seg for deg.
  • Får du tilbud om å si opp din egen stilling mot å få en sluttpakke: Vit da at du ikke opparbeider deg retten til fødselspenger dersom du velger å få sluttpakken som en engangsutbetaling. Det får du derimot hvis du velger å få pengene utbetalt månedlig.

AFP

  • Finn ut hvor mye du ligger an til å få i AFP ved å ringe ditt lokale trygdekontor og be om serviceberegning over avtalefestet pensjon.
  • Stå i stilling helt fram til du går av ved 62 år (minimum 20 prosent stilling). Jobb for hver krone du mottar fra arbeidsgiver før du går av (ikke like strengt for dem som har ordningen gjennom Statens Pensjonskasse).
  • Ikke forplikt deg til å fratre med AFP før det er mindre enn 6 md. til fratreden/62 år.
  • Har du etterlattepensjon fra folketrygden, så husk at denne bortfaller ved overgang til AFP.
  • Sjekk om arbeidsgiver holder deg inne i den kollektive pensjonsordningen i perioden. Hvis ikke må du få tapet ditt beregnet.
  • Har du lyst og mulighet til å jobbe ved siden av? Gjør det! Det er ikke slik at pensjonen reduseres krone for krone når du overstiger toleransebeløpet på kr 4000 (foreslått økt til 15000).
  • Husk at ekteskapsloven (§ 61 b) åpner for at man kan kreve vederlag dersom man blir urimelig dårlig stilt pensjonsmessig i forhold til ektefellen.
  • Har fraskilt ektefelle falt fra? Husk at du kan være berettiget til etterlattepensjon selv om dere var skilt.

Følg med

  • Pensjon er mer enn 67 år (uføre, etterlatte og barnepensjon). Har du fripoliser, vil alderspensjonen utbetales automatisk når du når aldersgrensen, faller du fra vil etterlatte som regel bli fanget opp slik at etterlattepensjon aktiviseres. Blir du ufør, må du derimot ringe selv - ellers får du ingenting! (Det finnes ikke noe uføreregister, hvilket medfører at selskapene ikke vet når folk blir uføre.)
  • Er bedriften i omstilling og tilbyr sluttordning (enten det er pensjon eller sluttvederlag)? Ikke skriv under på noe før du har fått belyst alle mulige konsekvenser tilbudet har for deg (også konsekvensene det har for din pensjon ved 67 år, ved dødsfall eller ved uførhet).
GIR RÅD: Jurist Alexandra Plahte fra Plahte & Steenberg foreleser om folketrygd og pensjonsordninger på Gjensidige Nors temakveld.