Kvinners rett i arbeidslivet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Likestillingsminister Karita Bekkemellem oppfordrer gravide og foreldre i fødselspermisjon til å klage hvis de blir diskriminert på jobb. Hun vil presse arbeidsgiveren til å følge loven, skriver Aftenposten. Det viser seg at det fortsatt er stor forskjell mellom arbeidsgivere i deres praktisering av de rettigheter gravide og nylig fødende har. Halvparten av alle klagesakene Likestillingsombudet mottar om arbeidslivet handler om spørsmål knyttet til fødesels - og barselpermisjoner.

• Stortinget har bedt regjeringen kartlegge diskrimineringen av gravide i arbeidslivet. For to år siden kom det lite ut av en tilsvarende kartlegging, til tross for at høringsrunden avslørte at diskrimineringen var blitt mer vanlig enn før. Arbeidsmarkedet er blitt tøffere, arbeidsprosessene er blitt mer prosjektorientert og det skjer store omkalfatringer så å si hele tida i mange bransjer. Selv om arbeidsgivere formelt sett følger loven, opplever de som kommer tilbake til arbeidet etter en fødelspermisjon at stillinger er endret, at andre er plassert i jobben deres, at de har tapt ansiennitet eller er parkert karrieremessig. De blir liggende etter lønnsmessig og går glipp av bonuser.

• Forrige gang Jens Stoltenberg var statsminister, pekte han med stolthet på at norske kvinner fødte flere barn enn kvinner i andre land vi kunne sammenlikne med. En vesentlig årsak til det var de gode permisjonsordningene og det sikkerhetsnett som norske kvinner i samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet har fått kjempet igjennom siden 1970-åra. Reformene kom såvisst ikke av seg selv, og mye tyder på at kvinnene må slåss videre for å beholde de rettighetene som en gang er oppnådd. F. eks. bør kravet nå være at også mannen må ta sin del av byrden.

• Dagens unge kvinner lever i et annet ideologisk klima der kollektiv aksjon er sett på som en foreldet kampform, mens individuelle krav prioriteres. Men i møtet med arbeidsgivere som stiller stadig strengere krav står åpenbart den enkelte svakt. Da må det faglig samarbeid og strengere lovgivning til for at statsministerens stolthet og kvinnenes rettighet skal opprettholdes.