Kvinnesladden

Revolusjonen går langsomt. Før den plutselig vedtas.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ingen som synes kjønnskvotering er morsomt. Den er som pornosladden; den skaper uhellige allianser mellom fløyene, mellom Ottar og KrF, mellom slimete pornoredaktører og kvinnenettverket i Ap. De i midten trekker utmattet på skuldrene: Ja, ja, la oss bli ferdig med det. Så lenge vi slipper én kommentar til fra en besatt pornointellektuell som tror sladden definerer vår nasjonale psyke, la oss bli kvitt den.Mange var overrasket over at en Høyre-mann fra sørlandets bibelbelte foreslo kjønnskvotering. Det overrasker meg at Høyre ikke har kommet på det før. Det var kvinnene som kostet de borgerlige valgseieren. Lavtlønte, offentlig ansatte kvinner som aldri har hørt om et allmennaksjeselskap, langt mindre drømt om å sitte i styret til ett; det var Høyre-mannens høyt utdannede, fødselpermitterte kone som har senket sine ambisjoner og stemte SV. Ansgar Gabrielsen var forut for Høyres tid; han så hvor partiets velgere befinner seg. Hm, la oss få flere kvinner inn der. I styrer og ledelse.Men slik tenker ikke Høyre lenger. Partiet er på desperat flukt fra den ene saken som vil sette utropstegn i historiebøkene fra dets regjeringstid. Høyres kvinnepolitiske leder Linda C. Hofstad mener loven er skremmende og er veldig, veldig bekymret.

Den radikale venstresiden har tatt poenget. Den ivrer verken for kjønnskvotering eller moderne likestilling, som gjerne handler om lederstillinger, politikk og retten til praktikant uten skam. Det er et eliteprosjekt for middelklassen, for statsfeminister og tabloidspaltister, heter det. Den er mer opptatt av Mullah Krekars religionsfrihet enn av konas frihet. Venstresiden har alltid vært macho, til tross for ryktene om fotformsko. Det er Kjell Inge Røkke som går barbeint i mokasiner.

Næringslivets kvinner liker heller ikke loven. De vil ikke ha kvoteringsstemplet i panna og vil bli valgt inn på egne premisser, som det heter. Særlig unge kvinner tror de har kommet til verden den dagen de ble uteksaminert fra BI, med blanke regneark og tegningsretter til. De er stadig fornøyd med å ende opp med fine titler uten portefølje. Altfor få kvinner tar ansvar for bunnlinja, sa Riulf Rustad i en kommentar til at regjeringen torsdag vedtok å iverksette loven om kjønnskvotering. Han er styreleder for fire ikke-kvoterte kvinner i Simrad Optronics og mener i likhet med store deler av næringslivet at loven er \'tullete og meningsløs\'.

Og likevel blir loven vedtatt. Eierne vil ikke ha den, kvinnene vil ikke ha den, venstresiden bryr seg ikke, jurister finsliper argumentene, men loven blir vedtatt. Er det et kupp? Har det skjedd en stille revolusjon som ingen tok på alvor før det var for seint?Selvfølgelig har det det. Det er alltid slik revolusjonen kommer. Den kommer ikke høylytt marsjerende nedover Karl Johan med sabler. Den kommer gradvis og snikende, som i et tilfeldig intervju med en statsråd. Hvorfor 20 prosent? Hvorfor ikke 40? Er det ikke den standarden politikken har satt? Hvorfor skal næringslivet være noe dårligere?Før NHO fikk sagt likestillingsplan, var 40 prosent et offentlig vedtatt mål. Selv de mest håpefulle feminister ble overrumplet av kvantespranget, men måtte for skams skyld støtte opp om kvotering som virkemiddel.

Et slikt forslag representerer et syn på mannen som er misvisende. Det ligger i dette at vi er noen skurker som forsøker å lure kvinnene. Det er veldig stigmatiserende, sa Riulf Rustad.Mange med ham tror det handler om menn. Men hvor mange menn er ikke stengt ute fra det allmenne selskap? Når Petter Stordalen gjør en Martin Kolberg i Folkets Hus for å forsvare sin maktovertagelse i Opticom, er han omgitt av menn. De samme mennene som alltid har vært der, både i Folkets Hus og på børsen.

Loven er dristig og radikal, mer radikal enn tilhengerne synes å ha innsett. I praksis er det en revolusjon som skal skje når kvinneandelen skal økes fra 16 til 40 prosent på to år. Det kommer til å endre maktbalansen i samfunnet. Å fjerne en liten sladd gjør det ikke. Nordmenn kan allerede få så mye porno de vil, men kvinner må de tvinges til å finne.