Kvisemiddel kan gi blodpropp

Etter flere alvorlige tilfeller av blodpropp, slår nå Legemiddelverket alarm om tre typer kvisemedisiner som om lag 17 800 norske kvinner bruker.

SLÅR ALARM: Tre typer kvisemiddel kan gi økt fare for blodpropp, melder Legemiddelverket. Foto: NTB scanpix
SLÅR ALARM: Tre typer kvisemiddel kan gi økt fare for blodpropp, melder Legemiddelverket. Foto: NTB scanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Denne uka har Legemiddelverket sendt ut en ny melding til norske almennleger, hudleger, gynekologer, enokrinologer og apotek om kvisemidlene Diane, Zyrona og Feminil.

De brukes til behandling av kviser, hormonforstyrrelser og som p-piller.

-  Det er viktig at helsepersonell og kvinner som bruker Diane, Zyrona eller Feminil er klar over risikoen for blodpropp for å forhindre komplikasjoner og dødelig utfall, og for å gjøre det enklere å bestemme riktig diagnose i tide, skriver Legemiddelverket på sine nettsider.

Bivirkninger Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved avdeling for legemiddelinformasjon i Legemiddelverket, sier at grunnen til at de nå sender en melding ut til leger er at det har vært flere alvorlige tilfeller av blodpropp blant kvinnene som bruker disse medisinene.

- Etter flere tilfeller av alvorlige bivirkninger i europeiske land, begrenser vi nå bruksområdet for pillene, på den måten at det nå må foreligge et alvorlig kviseproblem når de skal brukes, og bruksperioden skal være så kort som mulig, sier Madsen til Dagbladet.

De alvorlige bivirkningene er blodpropp.

- Ikke slutt selv Han forteller at det i Norge har vært relativt god kontroll på legemidlene som det nå advares mot. Ifølge NRK er det om lag 17 800 kvinner og jenter som bruker Diane, Zyrona og Feminil i Norge i dag.

- Vi har vært klar over at disse legemidlene gir høyere risiko for blodpropp, og derfor har bruken av disse vært under relativt god kontroll, sier Madsen.

Han presiserer at jenter og kvinner som går på noen av de tre legemidlene ikke skal slutte på dem uten å ha snakket med legen sin.

- Det er legen som skal vurdere om jenten eller kvinnen har bruk for legemiddelet, og da må de ta hensyn til fordeler og ulemper, og så følge opp, sier Madsen.