- Kynikere bør få sparken

Fra toppen av FN har Jan Egeland (49) gjort det enklere å redde de som er på bunnen, og løftet glemte katastrofer fram i verdens bevissthet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

New York (Dagbladet): Mannen som ifølge magasinet Time er «verdens samvittighet» og et «globalt ikon som beveger verden i riktig retning» står med smale morraøyne og en skittentøypose foran leiligheten i Greenwich Village. Det er dagen før han reiser hjem til Norge etter tre og et halvt år som FNs nødhjelpskoordinator og visegeneralsekretær. Nå skal han stabilisere familielivet, skrive bok og vente på nye oppdrag kloden over, men med Oslo som base.

Nominasjonen til årets navn i Dagbladet kan virke noe stusslig sammenliknet med Time-lista der han figurerte med blant andre Bono og Bill Clinton.

-  Det var fint å bli nevnt på den måten, men det er et sånt tempo her at jeg ikke tenkte så mye over det, sier Jan Egeland med en printer i den ene hånda og kaffe i den andre.

Framskritt

Da vi gikk her for tre år siden, var det ingen som snudde seg etter ham på gata. Nå blir han stadig gjenkjent, på vei til hans nest siste dag i FN-hovedkvarteret. Derfra og på reiser verden rundt har han sett hvordan statsoverhoder og geriljaledere sender kvinner og barn på flukt og menn i krig. Likevel er han i dag, 30 år etter at hans internasjonale engasjement begynte, like idealistisk.

-  Det er ingen grunn til å være kynisk. Verden går i en riktig retning. Det er bare å stå på. Vi redder liv mer effektivt nå enn i 2003. Da var det ti land med massemord og massedød. I dag er det fem. Jeg har sett altfor mange ambassadører, norske og andre, som virkelig burde vært sendt på omskoleringsleire. Mange ansatte i FN og utenrikstjenesten burde hatt sparken fordi de er blitt kynikere og dermed ikke er i stand til å gjøre jobben sin.

Bedre resultater

Som sjef for FN-organisasjonen OCHA har Jan Egeland reformert måten nødhjelpen drives på. Før kom ikke hjelpen raskt nok fram fordi alle de involverte partene brukte tid på å finne ut hvem som skulle lede operasjonen. Nå er ansvaret klarlagt samtidig som flere samarbeider ute i felt.

 PÅ TOPPEN:  Jan Egeland er like idealistisk etter 30 år med internasjonalt     engasjement: -  Det er ingen grunn til å være kynisk. Verden går i en riktig retning. Vi redder liv mer effektivt nå enn i 2003, sier han. Foto: Kristine Nyborg
PÅ TOPPEN: Jan Egeland er like idealistisk etter 30 år med internasjonalt engasjement: - Det er ingen grunn til å være kynisk. Verden går i en riktig retning. Vi redder liv mer effektivt nå enn i 2003, sier han. Foto: Kristine Nyborg Vis mer

Opprettelsen av et sentralt nødhjelpsfond har ført til at ressursene er åttedoblet. Siden Egeland overtok har hans organisasjon samlet inn 100 milliarder kroner slik at de ikke trenger å kaste bort tid på tigging hver gang en krise oppstår.

Takkes av

Og utad, bevist for tv-seere verden over har Jan Egeland klart å skape internasjonal oppmerksomhet om konflikter og regioner knapt noen hadde hørt om: Lord\'s Resistance Army. Nord-Uganda. Darfur.

Ingen utenom FN-byråkratiet visste hvem Egelands forgjenger var. Nå er det over en million Google-treff på mannen fra Stavanger. Al-Jazeera, NBC, BBC og internasjonale nyhetsbyråer har stått i kø for å portrettere ham de siste ukene. I dag er det bare National Public Radio i USA og FN-radioen som vil ha sitt.

På stabsmøtet denne morgenen, TV-linket opp mot kontorene i Genève og Nairobi forteller ansatte om frykten for at deres neste sjef ikke vil være i stand til å fylle skoene hans. Egeland tar umiddelbart av seg en av dem, størrelse 46 og holder den fram for Nairobi-kontoret.

Globale følger

-  I denne jobben har jeg fått brukt hver trevl av meg selv og hver trevl av min bakgrunn: Sju år som statssekretær i UD, tida i Amnesty og Røde Kors, mine år som fredsmekler i Colombia, alle studiene i utlandet og språkene jeg kan. Det er ingen tvil om at denne jobben har vært uendelig mye tøffere enn det jeg har gjort i Norge eller noe annet sted, sier Egeland til Dagbladet etterpå.

-  Det er forskjell på å ha ansvar for operasjoner der millioner av menneskeliv står på spill og hjelpen vi ga i Røde Kors. Du skjerper deg før du uttaler deg til media når du vet at president Bush neste dag kan angripe deg. Du må ha et brennende hjerte og et kaldt hode samtidig.

Budskapet viktigst

Gjennombruddet hans som FN-topp kom i begynnelsen av 2004. Da snakket han til Sikkerhetsrådet om angrepene på sivilbefolkningen i Darfur.

-  Hjemme virket det kanskje som det var under tsunamien jeg var overalt. Men her er det Sikkerhetsrådet som er lakmustesten på gjennomslagskraft. Det står lange køer av ledere som vil snakke til dem. Der kommer du ikke gjennom for dine blå øynes skyld, smil eller gode intensjoner. Der slår du gjennom fordi budskapet er vesentlig. Jeg har vel vært der nå over 25 ganger, sier Egeland.

På avskjedsfesten den norske FN-delegasjonen arrangerte i forrige uke omtalte generalsekretær Kofi Annan Egeland som «fryktløs og frittalende». Den egenskapen kunne ha sendt ham hjem til Norge tidligere enn planlagt. For da han etter tsunamien refset Vesten for å være «gjerrig» ble det tolket som en direkte kritikk av George W. Bush.

Skremmende høyreside

-  Mange trodde det var over da Bush, Powell og tusen høyreorienterte radiostasjoner begynte å undersøke alt hva jeg hadde sagt. De startet den samme kverna som kjørte John Kerry i den politiske grøfta. Jeg fikk tusener av hatmail. Men så kom New York Times, Kofi Annan og andre på banen med støtte. Og den ideologisk skremmende høyresida tapte kampen mot meg, sier Egeland.

-  Jeg har spilt russisk rulett hver dag i tre år. For daglig kan jeg si ting eller ta avgjørelser som starter en storm. Fem statsledere har vært ute etter meg, blant annet Bashir i Sudan og Mugabe i Zimbabwe. Men enda viktigere er at jeg bevisst har satt mange hundre ansatte i livsfare fordi jeg mener at jo verre forhold det er i et land, desto viktigere er det at vi er til stede, forteller Egeland.

-  Er du redd for å savne den talerstolen og posisjonen du har fått?

-  Det blir nok litt som Den store stillheten nå. Jeg har på en måte hatt en ministerpost i en verdensregjering ledet av Kofi Annan. Men jeg gleder meg nå til å skrive bok, jobbe videre med frivillig arbeid og ikke være sjef lenger.