- Kynisk dobbelt- moral

Dagfinn Høybråtens bioteknologilov bryter med sentrale etiske prinsipper i helsevesenet om likebehandling og selvbestemmelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Deler av den er også uttrykk for en kynisk dobbeltmoral. Det mener professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Jan Helge Solbakk. Han er medlem i regjeringens eget rådgivende organ, Bioteknologinemnda. På et åpent møte i regi av nemnda gikk han på torsdag knallhardt ut mot enkelte punkter i loven som Dagfinn Høybråten (KrF) fikk gjennom i Stortinget ved hjelp av SV.

Forbud mot forskning på overtallige befruktede egg.

- Dagfinn Høybråten ønsker å beskytte det ufødte liv. Dersom han virkelig mener at befruktede egg har krav på like stor beskyttelse som fødte liv, hvorfor påbyr han samtidig å destruere eggene etter fem år? Et mye bedre alternativ ville vært å gi ufrivillig barnløse som ikke selv er i stand til å lage befruktede egg, for eksempel lesbiske par, muligheten til å adoptere et befruktet egg, sier Solbakk. Han mener det etisk sett er forkastelig å destruere eggene når de heller kunne ha gitt nye liv.

- Hvis Høybråten var etisk konsistent i synet på statusen til det ufødte liv, burde han enten jobbe for et forbud mot assistert befruktning, forbud mot å ta ut flere egg av kvinnen enn det som behøves eller gi muligheten for adopsjon til ufrivillig barnløse, sier Solbakk.

Forbud mot forskning på befruktede egg og embryonale stamceller.

- Det er ikke noe forbud mot å importere behandlingsmetodene som utvikles i andre land der dette er lov. Det er for meg et uttrykk for en kynisk dobbeltmoral. Dersom helseministeren og SV virkelig mener at denne forskningen er uetisk, bør de ha ryggrad til å si at vi da heller ikke skal importere de eventuelle fruktene av det forskere i andre land kommer fram til. Det er også kritikkverdig at stortingsflertallet framstiller forskning på stamceller fra mennesker som mer lovende enn forskningen de nå har forbudt på embryonale stamceller. Det er ikke i samsvar med forskningsresultater.

Bare kvinner over 38 år har rett til fosterdiagnostikk.

- Det er problematisk å opprettholde dette aldersskillet fordi det bryter med prinsippet om at også kvinner under 38 år selv kan bestemme hvilket medisinsk behov de har. Selv blant de over 38 år er det bare halvparten som benytter seg av tilbudet. Derfor er det liten grunn til å tro at yngre kvinner, som har mindre risiko for avvik på fosteret, vil «overforbruke» tjenesten.

Innstrammingen i bruken avultralyd.

- Det er grunn til å tro at loven fører til at kvinner som likevel ønsker tidlig ultralyd, vil benytte seg av de tilbudene som for eksempel finnes i Danmark. Det er problematisk i forhold til prinsippet om likebehandling, sier Solbakk.

Han påpeker at det ikke bare er Dagfinn Høybråten som skal lastes for de etiske problemene ved loven.

- Men det er KrFs hjertesak, og helseministeren er politisk ansvarlig. SV er også på sentrale punkt ansvarlige for loven.

- Kritikken fra Solbakk rammer Stortingets flertall. I den grundige behandlingen har disse dilemmaene blitt avveid. Jeg aksepterer at folk har ulike svar, men ingen har monopol på de rette svarene, sier Dagfinn Høybråten.

- Forbud mot forskning på befruktede egg har vi hatt siden slutten av åttitallet. Å forby import av kunnskap anser jeg som helt utenkelig og umulig. Vi har sagt i lovproposisjonen at målet er at forskerne skal bli i stand til bare å ta ut det nødvendige antall egg. Når det gjelder grensen på 38 år, er den faglig begrunnet.