- Kynisk spill om Mehmets liv

Pappa Salim Yildiz er fortvilet etter at både SV og Helsedirektoratet har utsatt avgjørelsene i Mehmet-saken. Familien mener politikerne glemmer Mehmet og bare bryr seg om det politiske spillet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Dette er blitt et kynisk politisk spill. Politikere og byråkrater vil bare slåss. De glemmer at det handler om Mehmets liv. De lover og lover at det skal ta en dag eller ei uke. Så utsettes det og utsettes det, sier Mehmets far.

- Vi får ingen informasjon, annet enn fra media. Vi finnes ikke. Jeg har sendt en søknad, men det virker ikke som om det er den som er viktig lenger. Vi står utenfor mens politikerne krangler. Jeg er veldig, veldig skuffet, sier Mehmets far Salim Yildiz.

Fortvilte foreldre

Han og kona er fortvilte etter gårsdagens avgjørelser eller, rettere sagt: mangel på avgjørelser i striden om det skal gis dispensasjon fra bioteknologiloven. Familien ønsker seg et nytt, friskt barn som eventuelt kan gi den syke gutten deres beinmarg. Dagbladet besøkte dem på Hasle i Oslo like før leggetid i går. Da gjemte Mehmet seg inne på rommet sammen med storebror, og kikket ut gjennom dørsprekken mens de voksne snakket. Strevet rundt sykdommen har gjort ham sky.

Stort tidspress

- Gi Mehmet dispensasjon, så kan dere diskutere det prinsipielle etterpå. Da kan dere bruke så lang tid dere vil. Nå haster det. Vi kan ikke bare sitte og vente. Tida arbeider mot oss, sier Yildiz.

Fremdeles er Mehmet i første stadium av sykdommen, et stadium 96 prosent overlever. Dess mer tid som går, dess mindre blir overlevelsesprosenten, og dess mindre blir mottakeligheten for ny beinmarg.

Overføring av beinmarg fra andre enn nær familie frarådes av alle medisinske eksperter. En ny lillesøster eller lillebror vil gi seksåringen mulighet til å leve like lenge som resten av oss. Uten ny beinmarg kan han neppe bli eldre enn mellom tretti og førti år. Hver dag må han ha behandling.

Mehmet liker det ikke. Han gjemmer seg under spisebordet og bak sofaen når pappa skal sette kanylen i magen hans. Han fniser litt og protesterer. Faren forteller at han ofte må overtales.

Et sorteringssamfunn

Før Mehmet ble født og hans familie fikk vite at både mor, far og storebror bar på genfeilen beta-talassemi major, hadde familien planlagt både tre og fire barn. Nå vet de ikke om de tør å få flere.

Hvis Mehmets mamma blir gravid, enten det skjer etter prøverørsbehandling eller naturmetoden, kan hun få fosterdiagnostikk som viser om barnet hun bærer, har sykdommen. Har det genfeilen, får hun ta abort.

- Politikerne snakker om at de ikke vil ha et sorteringssamfunn. Men det er allerede lov å velge bort liv, sier guttens far.

- Går man gjennom prøverørsbehandling, sorteres eggene, det er ikke alle som settes inn igjen. Når fosteret har festet seg, kan vi få fosterdiagnostikk som viser om det er sykt eller ikke. Dette er liv det er lov å velge bort.

- Hvorfor kan vi ikke få vite det før? Hvor prinsipielt er dette? For oss er abort langt større etisk dilemma enn om vi skal ha et frisk eller et sykt egg satt inn, sier Salim Yildiz.