Kynismens ofre

Det hører med til sjeldenhetene at en justisminister skriver filmanmeldelser. Under andre omstendigheter ville jeg heller ikke lyttet intenst til det tyske rockebandet Rammstein når de skriker «Mein Herz Brennt».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men så er det også sjelden at en så sterk film presenteres for det brede publikum. Lukas Moodyssons nye film om 16 år gamle Lilja er en så sterk opplevelse at jeg føler det påkrevet å oppfordre andre til å se, til å forstå og ikke minst til å reagere.

Filmen «Lilja 4-ever» hadde norgespremiere 20. september. I Sverige har filmen hatt suksess, hvilket er ubetinget gledelig. Ikke bare fordi filmen er god, men også fordi den iscenesetter en virkelighet de færreste vet eksisterer. Publikum får servert en ungdomsskjebne så brutal at man ønsker å tro det ikke er sant. Men selv om filmen er fiktiv, finnes nok skjebner som Liljas der ute.

Nytt liv

Historien er allerede kjent for mange. Lilja bor i en fattig forstad et eller annet sted i det tidligere Sovjetunionen. Hennes mor reiser til USA for å starte et nytt liv og lar Lilja bli igjen alene - 16 år gammel. Noen far har Lilja aldri sett. For å dempe smerten og sulten sniffer Lilja lim med sin eneste venn Volodja. Hun treffer så Andrej, som ber henne bli med til Sverige for å starte et nytt liv. Andrej skaffer Lilja et pass og ber henne reise i forveien. Lilja blir møtt av Andrejs «venn», som installerer henne i en leilighet. Raskt går sannheten opp for Lilja: Hun skal ikke jobbe i grønnsakbutikk som hun trodde. Hun blir tvert imot presset inn i prostitusjon. 16 år gammel blir hun tvunget til å tilby seksuelle tjenester til menn i alle aldre. For den enkelte kunde er hun en vare, et middel til egen tilfredsstillelse. For alle andre er hun knapt mer enn et barn frarøvet sine rettigheter og sin ungdom.

Målrettet

Justisdepartementet overtok denne våren ansvaret for å koordinere den norske innsatsen mot denne «industrien». Samtidig kunngjorde jeg behovet for raskt å utarbeide en målrettet handlingsplan for å bekjempe dette ondet. Filmen illustrerer med all tydelighet de fem pilarene denne skal bygges rundt :

1. Dette er et brudd på menneskerettighetene: Lilja blir holdt innelåst og tvinges til prostitusjon.

2. Dette er seksualisert vold mot kvinner og barn.

3. Dette strider mot prinsippet om likestilling mellom kjønnene: Lilja betraktes som en vare menn kan kjøpe seg tilgang til.

4. Det er fattigdomsorienterte årsaker til at kvinner rekrutteres til prostitusjon: Lilja så ingen andre alternative overlevelsesmuligheter enn å prostituere seg.

5. Dette er organisert kriminalitet: Lilja «rekrutteres», utstyres med falskt pass og fraktes av et etablert nettverk fra et land til et annet.

Vårt fokus

Fordi problemet er komplekst, må vi handle på flere fronter. Å bekjempe denne handelen er et ansvar som påligger flere sektorer. For Justisdepartementet er det noen ansvarsområder som peker seg naturlig ut: Kvinnene trenger beskyttelse, og de organiserte kriminelle skal spores opp og stilles til ansvar.

Å nå fram til disse kvinnene er den første store utfordringen. De lever ofte svært isolert, og er redd for så vel politi som andre som kan tilby hjelp. Vi er nødt for å finne måter å komme fram med informasjon og trygghet på. Den neste store utfordringen er å effektivt slå til mot de organiserte kriminelle som iscenesetter denne handelen. For meg som justisminister står det å bryte opp disse kriminelle miljøene som en av de viktigste utfordringene overhodet. Å ta slike nettverk og organisasjoner krever effektivt og tidkrevende politiarbeid - både nasjonalt og internasjonalt. Man skal også huske på at bakmennene ofte er de samme kriminelle som bedriver narkotikasmugling, spritsmugling og har tilknytning til aktive ransmiljø. Denne industrien er man med på å støtte opp om ved å kjøpe tjenester som kvinnene og barna blir tvunget til å tilby.

Kvinner som Lilja lever i den dypeste fornedrelse. Å titte inn i deres verden er grusomt, å ikke la kunnskap føre til handling er verre.