Kynismens ytterlighet

Justisdepartementet vil innen utgangen av året legge fram en handlingsplan mot trafficking eller handel med kvinner og barn. Trafficking over landegrensene er et tiltakende problem. Som rettsstat plikter vi å gjøre noe målrettet for dem som rammes av denne ekstremt kyniske handelen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Handel med kvinner er ikke noe nytt fenomen. Ulike former for slaveri og menneskehandel er vel kjent fra historien og eksisterer i beste velgående flere steder i verden i dag.

Også Norge blir mer og mer berørt av trafficking - den internasjonale handelen med kvinner og barn. Ofrene for denne handelen havner hovedsakelig i prostitusjon. Hvordan dette livet oppleves kan vi bare fantasere om. Grusomhetene og menneskeforakten i denne handelen er nærmest ikke til å fatte for de fleste av oss. Det økte omfanget og den groteske brutaliteten gjør at vi må handle målrettet. Tiltakene må ha to hovedmål: å beskytte og å hjelpe ofrene, og å ta bakmennene.

Fem pilarer

Justisdepartementet har nå igangsatt et arbeid med å utarbeide en handlingsplan mot trafficking - den første i sitt slag. Planen skal foreligge innen utgangen av året. I arbeidet med planen har jeg valgt å fokusere på problemet ut ifra fem pilarer: først og fremst er trafficking et brudd på menneskerettighetene. Dernest er det seksualisert vold mot kvinner. Det strider mot prinsippene om likestilling mellom kjønnene. Det er fattigdomsorienterte årsaker til at kvinner mer eller mindre frivillig lar seg rekruttere inn i dette. Til sist er dette å betrakte som organisert kriminalitet med multikriminelle bakmenn som sitter igjen med de store fortjenestene på bekostning av kvinnene.

Mangfoldet i disse pilarene betyr at vi må angripe problemet med trafficking bredt.

Det er viktig at flest mulig sektorer og flest mulig personer med kompetanse innen feltet spiller inn synspunkter og forslag til målrettede tiltak. Det offentlige skal og må gjøre sitt. Men vi trenger også innspill fra krefter for eksempel innen næringslivet og innen de frivillige organisasjonene.

Fokus på bakmenn

Hovedfokuset i arbeidet mot trafficking er for meg todelt. Vi er nødt til å gjøre en jobb for å redusere og helst fjerne etterspørselen. Et slikt langsiktig mål må vi ha. Men vi plikter å gjøre en innsats for dem som i dag er havnet i trafficking. Det er derfor svært viktig å beskytte kvinnene og å få dem ut av det fangenskap de lever i. Dernest er det for meg problematisk å unnlate å rette et sterkt søkelys mot den mest kyniske part i dette, nemlig de organiserte kriminelle som står bak. Den kanskje mest utfordrende biten for politiet i arbeidet mot trafficking, er å spore opp og knekke de kriminelle miljøene som gjør denne handelen mulig. Utfordrende fordi det dreier seg om miljøer med nærmest ubegrenset kynisme som drivkraft. Mange av disse miljøene er såkalte multikriminelle som handler med narkotika og sprit en dag, og mennesker en annen. Disse miljøene har minimal respekt for menneskeverdet.

Beskytt kvinnene!

Å gå etter bakmenn krever mye, av både vitner og politi. For kvinnene, ofrene, er det et alvorlig skritt å vitne mot bakmennene. Det krever noe av oss. Det krever blant annet at de får beskyttelse mot de krefter de vitner mot. Kvinnene er svært sårbare i den situasjon de er havnet i, og det er vi nødt til å ta svært alvorlig. Blant annet derfor har jeg bedt Politidirektoratet iverksette en rekke tiltak for å beskytte vitner i alvorlige straffesaker.

Å bidra til at kvinnene tør si fra krever også at de kan føle en sikkerhet ved at ikke den eneste reaksjonen de får er en enveisbillett ut av landet. Nettopp det er grunnen til at regjeringen nå ser nærmere på bruken av kjønnsbasert asyl.

Krevende kamp

Kampen mot trafficking er svært krevende og svært vanskelig. Men som myndighet og som medmennesker plikter vi å ta fatt på dette arbeidet. Vi plikter å gjøre noe for de kvinnene som er rammet og vi plikter å ta bakmennene.

Hovedprinsippet i alt det arbeidet vi skal nedlegge i denne kampen er at vi skal beskytte kvinnene, og vi skal bidra til å få dem ut av det levende helvete de befinner seg i. Skal vi lykkes med det, kan vi ikke bedrive symbolpolitikk. Til det er denne kampen altfor viktig. Vi må tvert imot fokusere på de målrettede og effektive tiltakene som hjelper kvinnene, og som tar bakmennene.