Kyprioter i kamp med EU-klokka

Etter 30 års halvhjertede forsøk på forhandlingsløsning har partene på Kypros fått knapt med tid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

1. mai skal landet bli medlem av EU, men tyrkisk-kypriotene risikerer å bli etterlatt på utsiden av den europeiske unionen.

Den greskbefolkede delen er, med sin internasjonalt anerkjente regjering, allerede sikret medlemskap, mens den tyrkiske minoriteten er avhengig av å komme fram til en gjenforeningsavtale med sine greske naboer.

Den nye gresk-kypriotiske koalisjonsregjeringen besluttet på sitt første regjeringsmøte søndag at den skal arbeide for en gjenforeningsløsning. Men tyrkisk-kypriotene er delt i synet på gjenforening, selv om statsminister Mehmed Ali Talat sier at han ønsker å gjenoppta forhandlingene så raskt som mulig.

De siste gjenforeningsforhandlingene, som skjedde i regi av FNs generalsekretær Kofi Annan, brøt sammen i mars i fjor.

Tyrkisk press

Statsminister Mehmed Ali Talat og hans nye utenriksminister Serdar Denktash vil i ukene og månedene som kommer ikke bare få drahjelp fra regjeringen i Ankara, men vil trolig bli pustet kraftig i nakken for at det skal komme i stand en avtale med gresk-kypriotene.

Tyrkias statsminister Tayyip Erdogan har ikke lagt skjul på at han ønsker en gjenforening av de to folkegruppene, også fordi en smertefri politisk løsning på Kypros kan bane veien for en raskere tyrkisk tilslutning til EU.

Erdogan har sagt han vil gjøre sitt ytterste for å finne en løsning på den langvarige Kypros-konflikten før 1. mai.

- Kypros-spørsmålet må bli løst innen 1. mai. Vi skal ta de nødvendige skritt for å sikre at det skjer, sa Erdogan på et møte med tyske politikere i Berlin i tidligere denne måneden.

Skepsis

Til tross for de oppløftene uttalelsene i Ankara har ikke den gresk-kypriotiske regjeringen noen tro på at øyriket kan bli gjenforent før de selv blir med i EU 1. mai.

Den gresk-kypriotiske regjeringen er allerede sikret plass i EU, uansett tyrkisk-kypriotene kommer fram til, og mener at verken Tyrkia eller den tyrkisk-kypriotiske regjeringen har vist særlig vilje til en politisk løsning.

- Det synes ikke å være noen endringer i den tyrkiske holdningen, som gir grunnlag for håp om at forhandlingene kan bli gjenopptatt, sier en talsmann for den gresk-kypriotiske regjeringen.

Gresk-kypriotene har ikke mottatt noen informasjon om at forhandlingene kan komme i gang igjen i februar, nesten et år etter at de brøt sammen, sier han.

Gresk-kypriotenes president Tassos Papadopoulos skulle reise til Aten søndag for å drøfte utviklingen på Kypros med den greske statsminister Costas Simitis.

Sterkt press

Både EU, FN og USA har forsøkt å overtale tyrkisk-kypriotene til å gå mer aktivt inn for en gjenforening.

Den tyrkiske regjeringen har lovet å gjøre sitt ytterste for å finne en løsning på den 30 år lange konflikten, og selv den mektige tyrkiske hæren tok før helgen til orde for en forhandlingsløsning på Kypros.

Det var den tyrkiske militære invasjonen på Kypros som førte til delingen i 1974, og Tyrkia har fortsatt 30.000 soldater stående på den nordlige delen av øya.

- Vi har som mål å finne en løsning på Kypros før 1. mai, men det vil ta tid og bli vanskelig å finne en varig løsning, sa nestkommanderende i den tyrkiske forsvarsstaben, general Ilker Basbug fredag.

Splittede tyrkisk-kyprioter

Når alt kommer til alt ligger nøkkelen til en løsning hos gresk-kypriotene, som ifølge det siste valget er splittet på midten i synet på gjenforening og EU-medlemskap.

Etter mye fram og tilbake er de to partiene CTP og DP, som representerer de to politiske fløyene, enige om å gjenoppta forhandlingene.

Statsminister Mehmet Ali Talat, lederen for CTP har hele tiden støttet en gjenforening med den greske delen av øya og dermed EU-medlemskap.

Serdar Denktash fra DP, sønnen til president Ralf Denktash, er blitt ny utenriksminister og er langt mer skeptisk til gjenforening. De to partiene er likevel blitt enige om å støtte FN-planen om gjenforening, med visse endringer.

Det største kompromisset CTP måtte gjøre var trolig å la Denktash fortsette å lede forhandlingene med grekerne i sør. Han har tidligere uttalt at FN-planen er «død og begravet».

Ved valget i desember siden fikk nasjonalistene og gjenforeningstilhengerne like mange representanter i nasjonalforsamlingen, til stor skuffelse for EU som hadde håpet at EU-tilhengerne ville gå seirende ut av valget.

(NTB)