MØTEPLASS BANKEN: Folk strømmer til minibankene i Nikosia, hovedstaden på Kypros. (AP Photo/Petros Giannakouris)
MØTEPLASS BANKEN: Folk strømmer til minibankene i Nikosia, hovedstaden på Kypros. (AP Photo/Petros Giannakouris)Vis mer

Kypros blir ikke enig om bankskatten

Nasjonalforsamlingen på Kypros klarer ikke å bli enig om profilen på bankskatten, og det er tvilsomt om det blir noen avstemning idag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bankene må beslaglegge en del av kundenes innskudd for ikke å gå dukken. Det er profilen på beslagene det kypriotiske parlamentet må ta stilling til.

Politikerne forsøker å verne småsparerne, og diskuterer et tak på 20 000 euro, ca. 150 000 norske krover, før bankskatten setter inn. Problemet er at det vil gjøre skatten for de største innskuddene større, og større enn de 9, 9 prosentene som ligger i det opprinnelige forslaget.

Dette er penger som i stor grad tilhører russere, som i stort omfang har satt pengene sine i det som tidligere var det kypriotiske skatteparadiset. Men den russiske regjeringen raser mot beslaget av russernes penger, og det er uklart om tilsagn om det som gjenstår at et lån fra 2011 på 2, 5 milliarder dollar vil bli utbetalt.

Kypros' president Nikos Anastasiades orienterte sent mandag Tysklands statsminister Angela Merkel og EU-kommissær Olli Rehn om situasjonen foran avstemningen i nasjonalforsamlingen tirsdag kveld.

Anastasiades skal ha sagt at han var beredt til å stå ved det man ble enige om på finansministermøtet for eurolandene i forrige uke, men insisterte på at EU-partnerne gir noe tilleggshjelp, opplyser Stylianides.

Den kypriotiske presidenten skal også snakke med Russlands president Vladimir Putin i løpet av tirsdagen, før møtet begynner.

En beslutning om å skattlegge bankinnskudd vil i tillegg til kypriotene også ramme et stort antall europeiske og russiske innskytere med bankkontoer på Kypros.

I utgangspunktet er det meningen at også småsparerne må betale 6,75 prosent i avgift på pengene de har i banken. Men mandag så det ut til at regjeringen på Kypros var villig til å fire på dette kravet.

Både finansminister Michalis Sarris og sentralbanksjef Panicos Demetriades sa de undersøkte om småsparerne kan få en lavere avgift eller slippe den fullstendig.

Uenige Bakgrunnen for avgiften er at eurolandene og Det internasjonale pengefondet (IMF) nekter å ta hele regningen for å redde bankvesenet på Kypros.

Men i forhandlingene om redningspakken er det delte meninger om hvordan byrden skal fordeles blant bankkundene.

Ifølge flere kilder er myndighetene i Nikosia blant dem som mener at også innskyterne med minst penger må være med og betale.

Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble har uttalt at også Den europeiske sentralbanken (ESB) går inn for å bryte innskuddsgarantien. Schäuble selv skal ha argumentert for at den måtte respekteres.

- Utrolig farlig En lang rekke analytikere og finansfolk har advart mot at uro kan spre seg blant bankkunder også i andre euroland hvis innskuddsgarantien brytes på Kypros.

Sjefen for bransjeorganisasjonen Det internasjonale finansinstituttet (IIF), Tim Adams, mener den planlagte avgiften setter en «utrolig farlig» presedens.

- Det er mindre tillit og større sannsynlighet for ustabilitet som følge av dette, sier Adams til nyhetsbyrået Reuters.

Han er svært bekymret for at bankkunder i andre EU-land kan bli redde for å miste sparepenger. Hvis folk begynner å tømme kontoene sine, kan det skape store problemer for europeiske banker.

- Undergraver tillit Adams får støtte fra analytikeren Michael Hewson i selskapet CMC Markets.

- Hvis de europeiske politikerne lette etter en metode for å undergrave tilliten som er grunnlaget for banksystemet, så kunne de ikke ha gjort en bedre jobb, sier Hewson.

En kilde i en fransk bank, som ikke ønsker å bli navngitt, frykter at greske, spanske og italienske innskytere skal tenke at de er nestemann ut når innskuddsgarantien først er brutt.

Andre eksperter tror situasjonen på Kypros får mindre betydning. John-Paul Crutchley fra storbanken UBS minner om at flere andre EU-land allerede har gjort mye for å rydde opp i bankvesenet.

Han tror bankkunder i andre land har liten grunn til å frykte at de blir bedt om å delta i spleiselaget for å redde finanssystemet.

(Dagbladet/NTB)