La all tvil fare

Er det lenger noen tvil om at vi står overfor menneskeskapt global oppvarming?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVA ER DET beste argumentet for at noe må gjøres for å redusere utslippene av klimagasser spurte en bekjent av meg noen av EUs fremste miljøeksperter nylig. Og svaret var: 99 prosent av alle forskere som beskjeftiger seg med saken, er enig om at det finnes en menneskeskapt drivhuseffekt. Det er også enighet om at det aldri har vært så høye konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren. Dette er ett av kjernepunktene i Lavutslippsutvalgets innstilling, som ble presentert denne uka.

JEG HAR I ALLE år ment at det var bra at tvileren Bjørn Lomborg uopphørlig satte spørsmålstegn ved miljøforskernes konklusjoner og tall. Med sin tvil og sine motspørsmål tvang han de andre til å skjerpe seg. Min erfaring er at det er bra med allsidighet når etablerte meninger preges av ensidighet. Mediene har det som sin ryggmargsrefleks at når noen kommer med sterke påstander underbygget med tall, gjelder det å finne andre som kan gå tallene etter i sømmene eller gi andre forklaringer.

NÅ ER DET spørsmål om tida er inne til å parkere Lomborg og de få andre tvilerne i miljødebatten. I takt med den store samstemmighet om drivhuseffekten og den globale oppvarmingen, er det kanskje på tide å avvikle kravet om balanse. Ingen journalist ville vel finne på i dag å lete etter en forsker som benekter at tyngdekraften eksisterer for å balansere det mot Newton? BBC har allerede besluttet at redaksjonene ikke lenger vil åpne for diskusjoner om det fins en menneskeskapt drivhuseffekt. De vil heller debattere hva man kan gjøre med det.

ANDRE MEDIER har ikke villet følge BBC i dette prinsippet. Mens 99 prosent av verdens forskere på problemområdet er enige, er bare halvparten av mediene enig i at forskningsresultatene er så entydige at de vil fravike prinsippet om at alle parter i en sak skal høres. Derfor har Dagbladet også brakt Lomborgs kommentarer til Al Gores film «En ubehagelig sannhet», slik andre medier har. Men det er et spørsmål om det lenger er riktig. Når man står overfor utfordringer som angår menneskenes vider eksistens, kommer man før eller siden til et punkt da saken er utdebattert på det faglige plan. Spesielt i en sak som denne, der det er så mange interesser involvert, er det heller ikke godt å vite i hvilken grad innvendingene er kjøpt og betalt, slik f.eks tobakksindustrien gjorde for å motbevise sammenhengen mellom sigarettrøyking og kreft. Lenge var det jo også en innvendig mot FNs klimapanel at det var dit de store bevilgningene til klimaforskning ble kanalisert, og at det påvirket forskernes spørsmålsstillinger, og dermed deres resultater.

INNSTILLINGEN fra Lavutslippsutvalget og Al Gores film er i seg selv så sterke vitnesbyrd om alvoret i utviklingen, at det nå synes viktigere å handle for å redusere utslippene enn å pukke på tvilsomme detaljer i forskningen og usikkerheter i materialet. Derfor burde regjeringen gripe innstillingen mer begjærlig enn miljøvernministeren gjorde onsdag. Regjeringen sier nok noe om dette i Soria Moria-erklæringen. Men dens handlinger i energi- og miljøpolitikken virker puslete i forhold til målene og anbefalingene fra utvalget.