La lærerne gjøre jobben sin

Vi kan ikke være lærere, psykiatere og vernepleiere samtidig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den store og grunnleggende forskjellen er at vi integrer alle landets elever i den samme skolen og helst i de samme klassene. De alternative tilbudene til "normalskolen" har over mer enn ett tiår systematisk blitt bygget ned. Jeg snakker nå i hovedsak om 1-7 klasse.

Det forventes at lærere og assistenter skal kunne håndtere hva som helst av elever som skriker, slår, uler, kaster gjenstander rundt seg eller truer sine medelever på annet vis.

Jeg har personlig opplevd elever som river inventar fra veggen for å slå rundt seg med, helt uten foranledning. Jeg har opplevd psykotiske elever. Jeg har opplevd klasser der opphopningen av elever med ulik problematikk er så stor at det er fullstendig umulig å drive vanlig undervisning.

Jeg har personlig opplevd et klassetrinn der det blant ca. 40 elever fantes dette:

• En elev med sterk og ubehandlet ADHD. Eleven følger ikke beskjeder og forstyrrer undervisningen i alle fag der det undervises av faglærere. Konfliktnivået er høyt.(Foresatte vil ikke fortsette medisinering til tross for god effekt.)

• En elev med ADHD og epilepsi. Denne eleven utagerer ofte og høylytt. Konfliktnivået er høyt.

• En elev med alkoholskade (FAS, dette innebærer psykisk utviklingshemming, ADHD og en trang til svært upassende atferd. Konfliktnivået er skyhøyt.)

• Fire elever har store generelle lærevansker.(Dette innebærer at de ligger langt under aldersnivået i fagene.)

NORSK SKOLE: - Norske lærere underviser en langt vanskeligere elevmasse enn lærere i andre land. Dette gjør norske lærere attpåtil med tilnærmet like ressurser som det lærere uten en eneste integrert elev har tilgang til, skriver læreren Livia, som ønsker å være anonym. Foto: JACQUES  HVISTENDAHL
NORSK SKOLE: - Norske lærere underviser en langt vanskeligere elevmasse enn lærere i andre land. Dette gjør norske lærere attpåtil med tilnærmet like ressurser som det lærere uten en eneste integrert elev har tilgang til, skriver læreren Livia, som ønsker å være anonym. Foto: JACQUES HVISTENDAHL Vis mer

• En elev har sterke lese-/skrivevansker. Flere har mildere utgaver av problemet.

• To elever har en fødselsskade innenfor autismespekteret. De tar ikke opp bøkene sine uten at de har fått en direkte beskjed til seg. Generelle beskjeder når ikke inn. Fødselsskaden innebærer også store lærevansker.

• En elev er muligens alvorlig relasjonsskadet. Dette innebærer bl.a at eleven gir blanke i normer og regler. Konfliktnivået er skyhøyt.

• En elev er nyankommet innvandrer uten norskkunnskaper. I tillegg ser det ut som om eleven trenger utredning for mulig autismeproblematikk. Ingen morsmålslærer.

• En elev er nyankommet innvandrer helt uten norskkunnskaper. Denne eleven skjønner ikke noe av hva som foregår. Morsmålslærer to timer ukentlig.

Flere elever har ikke norsk som morsmål, samtlige av dem har store mangler i sine norskkunnskaper. Tilgang til morsmålslærer er høyst varierende, ingen har mer enn to timer ukentlig.


I tillegg finnes de elevene som bare sliter med ustabile hjemmeforhold, alvorlig sykdom i familien og liknende.

Når skal denne grunnleggende faktoren tas med i debatten om skolen? Helst på et mer seriøst nivå enn å kalle syke barn for bråkmakere og påstå at remediet er mer disiplin.

La lærerne gjøre jobben sin

Norske lærere kan ikke være både lærere, psykisk helsepersonell og vernepleiere.

Norske lærere underviser en langt vanskeligere elevmasse enn lærere i andre land. Dette gjør norske lærere attpåtil med tilnærmet like ressurser som det lærere uten en eneste integrert elev har tilgang til.

Selvsagt er det andre faktorer som også spiller inn, og som det bør tas fatt i. Ingen av disse vil kunne ha synderlig effekt uten at man foretar seg noe med denne grunnleggende faktoren: elevmassens sammensetning

(Grunnet taushetsplikten kan jeg dessverre ikke skrive dette under eget navn.)