La markedet fungere

Hvis elmarkedet får fungere, vil det gi grunnlag både for sparing og utbygging av ny produksjonskapasitet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Strøm er billig i Norge. Norske forbrukere betaler så langt vi vet mindre for strømmen enn i noe annet land i Vest-Europa. Det kan det være verdt å slå fast etter at Dagbladet i en leder søndag 29. juli fulgte opp nyhetsoppslag i NRK som hevdet at norske kraftpriser lå på europatoppen. # Det er for strøm viktigere enn for mange andre produkter å skille mellom prisen som betales til produsent, engrosprisen, og det vi som forbrukere betaler. Strømprisen i det felles nordiske engrosmarkedet ligger for tiden på et europeisk nivå. Med liberaliseringen av strømmarkedet som vi ser i Europa, går vi mot en felles engrospris. Den prisen vi som norske husholdnings- eller næringskunder betaler, er imidlertid lav i forhold til andre land vi ellers sammenlikner oss med.

Avgifter

Dette skyldes at strøm er belagt med forbruksavgifter. I Norge, hvor strøm står for over halvparten av energiforbruket, har avgiftene tidligere vært lave. Utover i Europa, hvor strøm utgjør en langt mindre andel av det samlede energiforbruk, har forbruksavgiftene tradisjonelt vært langt høyere. Slik er det fortsatt, selv om norske myndigheter de siste ti år har tredoblet forbruksavgiftene. Faktum er at de norske kraftprodusentene i dag får det samme for strømmen som for ti år siden, mens staten via avgiftene har økt sine inntekter mange ganger.

Energibransjen er ikke motstandere av enhver avgift på strøm. Vårt råd er å flytte avgiften over fra forbruk til produksjon. Her bør avgiften avspeile den belastning produksjonen betyr for miljøet. Dette, som bør skje ut fra internasjonale standarder, jf. Kyoto-avtalen, vil langt bedre enn forbruksavgifter, være miljøvennlig og favorisere fornybare energikilder som vind, vann og bio.

Markedet

Dagbladet angriper det liberaliserte energimarkedet - og gir det skylden for høye priser. Det er riktig at markedet fastsetter prisen på kraft, som med dagens priser utgjør omkring en tredjedel av den samlede strømregningen. Det øvrige fordeler seg forholdsvis jevnt mellom avgifter til staten og nettleie.

Det Dagbladet og mange andre glemmer, er historien. Det frie kraftmarkedet har de ca. ti år det har fungert, gitt norske kunder en betydelig prisnedgang på strøm i forhold til den generelle prisutvikling. Det kraftoverskuddet som vi tidligere eksporterte til utlandet til latterlig lave priser, har med dagens energilov kommet norske kunder til del. Sammenliknet med prisutviklingen på strøm i de siste ti år med et regulert marked, faller det enda bedre ut til forbrukernes fordel. Var prisutviklingen fra 80-årene blitt videreført, hadde vi for lengst vært på europatoppen.

Forbruket

Når strømregningene likevel har økt, skyldes det at forbruket har økt. Boarealet pr. innbygger øker, vi får stadig flere elektriske hjelpemidler, og i mange hjem har strøm erstattet koks, ved og olje som varmekilder.

Årsaken til at strømprisene nærmest har stått på stedet hvil, er at vi har kunnet flyte på et betydelig produksjonsoverskudd. Dette er nå borte. For mens forbruket har økt, har tilgangen på ny produksjonskapasitet stått nærmest stille. Resultatet har blitt et kraftunderskudd i det norske markedet og svaret på dette er prisvekst. Det er markedets lov, og burde ikke overraske noen.

De lave prisene har gjort produsentene betenkte med å sette i gang nye prosjekt. Der de likevel har søkt om konsesjon for utbygging, har myndighetene i stor grad lagt ned forbud, eller stilt krav som har gjort utbygging ulønnsom. Dagens kraftpriser gjør at produsentene kan børste støv av gamle planer om opprustning av eksisterende verk der det ligger til rette for det. De gir også grunnlag for utbygging av andre fornybare energikilder som bio og vind, med langt mindre offentlige tilskudd enn tidligere.

Sparing

Det er et faktum at de lave strømprisene de siste årene i liten grad har oppmuntret til sparing. Når prisene nå er på vei opp mot et nivå som kan utløse bygging av ny produksjon og investering i sparetiltak, reageres det på at prisene er for høye. Dette bør være et tankekors for Dagbladet og de politikere som nå roper på offentlig regulering.

Vårt råd er å la markedet få fungere på markedets premisser. Det vil gi grunnlag både for sparing og utbygging av ny produksjonskapasitet som vi de siste ti år har sett lite til. På sikt vil det også bidra til et mer forutsigbart prisleie på strøm som vi bør kunne leve med.