La menn selge seg

Ingen er tjent med en prostitusjonslov som likestiller menn og kvinner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet gjør i dag en trist øvelse i politisk korrekthet når avisa slår opp at justisminister Knut Storberget overser mannlige prostituerte i forbindelse med det kommende lovforbudet. FAFO skal kartlegge kjøpesexmiljøet i Norge, men vil ikke bry seg om mennene.

Dagbladet gjør også et poeng av at Storberget setter likhetstegn mellom “prostituerte” og “jentene” når han uttaler seg. Selvsagt skal han gjøre det.

Avisartikkelen er et forutsigbart resultat av at likestillinga på noen felt har kommet så langt at vi også kan unne oss å se på oversette mannlige ofre. Jeg applauderer dette, men ikke når det kommer til det seksuelle. Den største utfordringa i åra som kommer, for forholdet mellom menn og kvinner, er nemlig at vi som kultur må innse vår ubevisste forakt for den mannlige seksualiteten. Og handle deretter.

I et innlegg her i høst fastslo jeg at den offisielle forklaringa bak lovforbudet fullstendig mangler logikk. Politikerne påstår at de vil kriminalisere horekunder for å ta de som driver med trafficking – noe som er like fornuftig som om vi bura inn hele Stortinget for å komme lobbyistene til livs. Vi skal forby prostitusjon fordi det ikke er ok at menn kjøper seg tilgang på kvinnelig seksualitet.

Det er et verdifullt gode vi ikke ønsker å redusere til en salgsvare – uansett hvor mye prostituerte selv ønsker å tjene penger på det.

Dette gjelder ikke mannlig seksualitet. I vår kultur er den så tilgjengelig at verdien står i null. En hvilken som helst kvinne kan bestille så mye hun vil gratis på nettet. Jeg kjenner ei som lå med 21 menn på et festivaldøgn – fordi hun ville. Hvis noen kvinner likevel ønsker å betale for en mann, så bør de ikke straffeforfølges. Vår kultur er slik at mange menn gladelig hadde gitt seg bort gratis til fremmede om det var noen som ville ta imot. Mannehoremiljøet er svært lite og oppdragene få. Jeg kjenner ingen som hisser seg opp over det, og den lille forskningen som fins, viser at disse mennene ikke på langt nær sliter som kvinnelige prostituerte. I motsetning til menn, velger ikke kvinner å kjøpe sex av slitne narkomane eller tvangsimporterte smågutter.

Da gjenstår det homofile prostitusjonsmarkedet, og det er nok her politiet for første gang i år har kommet over ofre for menneskehandel.

Om en norsk mann ønsker å selge sin seksualitet frivillig til en annen mann, så krenker dette ingen deler av vår kultur – bortsett fra vår homofobi.

Dette bør lovgivningen ta hensyn til. For vi har allerede forbud mot menneskehandel og hallikvirksomhet.

Så hva er det egentlige problemet med et likestilt lovverk? Det gir menn en illusjon av at deres seksualitet er likestilt, og denne vrangforestillinga er det største hinderet for å få gjort noe med underklassen av menn som slår, voldtar og hindrer likestilling mellom kjønnene på alle andre felt. Først når menn godtar at de i overskuelig framtid vil være understilt kvinner på kjønnsmarkedet, kan vi oppnå ekte likestilling.

Jeg oppfordret Karita Bekkemellem til å bli den første ministeren som uttrykte dette – for å hjelpe norske menn med å finne sin plass i denne nye mannsrollen. Et forbud mot prostitusjon som skiller mellom kjønnene kan ha en like positiv signaleffekt. Tida er nok ikke moden for det. Men legg merke til hvordan vi på andre felt snikinnfører effektene av denne kjønnssegresjonen i kvinners favør. Før protesterte likestillingsombudet når utesteder ga gratis cover og billigere drinker til jenter. Nå er det så mange som gjør det, at ombudet ikke gidder lenger, selv om diskrimineringa er like forbudt.

Reisebyråer nekter menn adgang, og en rekke mannefrie hoteller blomstrer. Kvinner har sine egne banker, parkeringshus og taxier. Italia har gitt oss den første kvinnestranda.

På hotte utesteder i store byer nektes single menn adgang. Det er ikke lenger bare i livbåtene kvinner går foran.

Og for å gjenta – dette applauderer jeg, og om noen år vil vi også tilpasse lovene våre vårt nye mannesyn. Kanskje bør ikke en kvinnes seksuelle overgrep mot en mann straffes like strengt som når mannen forbryter seg? Kanskje er det verre hvis en voksen mann har sex med en mindreårig, enn hvis en 15-årig gutt får ha sex med en 20-åring?

Jo før mannen godtar disse forskjellene i dagens kultur, jo før kan vi kanskje ta det neste steget der kjønnene faktisk stiller likt.