ÅRSTALE: 
 Sentralbanskjef Øystein Olsen holder sin årstale i Norges Bank torsdag kveld.
 

 

 


Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
ÅRSTALE: Sentralbanskjef Øystein Olsen holder sin årstale i Norges Bank torsdag kveld. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

- La oss ikke tøye strikken lenger

Sentralbanksjef Øystein Olsen ber politikerne bremse oljepengebruken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sentralbanksjef Øystein Olsen holder i kveld sin årlige tale om tilstanden i norsk økonomi og perspektivene fremover.

Der tok han opp handlingsregelen fra 2001, som begrenser bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet til fire prosent av oljefondets verdi.

Han formaner til at politikerne utviser forsiktighet ved bruken av oljepenger.

- Norske statsfinanser er solide. Det har vi hatt stor nytte av, særlig gjennom finanskrisen. Det kan være fristende å øke pengebruken over offentlige budsjetter for å dempe utslagene i realøkonomien av et fall i oljeprisen. Risikoen er at det kan bremse den omstillingen som trengs hvis oljeprisen blir liggende lavt lenge, sier sentralbanksjefen i sin tale.

- La oss ikke tøye strikken I et intervju med NTB i forkant av talen sa Olsen at vi har kommet opp i en bruk av oljepenger som er 6-7 prosent av bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge.

- Det er mye, og det bør være nok. Mitt råd er: la oss ikke tøye strikken lenger. La oss vise tilbakeholdenhet og forsiktighet og holde igjen på pengebruken, sier han.

- Vi har kommet opp i en bruk av oljepenger som er 6-7 prosent av bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge. Det er mye, og det bør være nok, sier Olsen til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under talen sier Olsen at handlingsregelen har fungert som en langsiktig rettesnor for finanspolitikken i snart 15 år, men at nå har tjent sin hensikt.

- Nå er det behov for å stoppe opp. En fornuftig tilpasning til risiko er at man ikke sikter mot å øke bruken av oljeinntekter videre fra dagens nivå. Epoken med opptrapping av bruken av oljeinntekter kan ligge bak oss, slår Olsen fast i talen.

- Tydeligere bilde Bakteppet for uttalelsene er en oljepris som har falt fra 115 dollar fatet i fjor sommer, til under 60 dollar i dag.

I tillegg ser situasjonen dyster ut for avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet. Det skyldes at 35 prosent av fondet er investert i obligasjoner, hvor analytikerne tror rentene vil forbli lave lenge.

- Det er to nye utviklingstrekk. Det ene er betydelig usikkerhet knyttet til fremtidige oljeinntekter, som vi må regne med ikke blir så høye som vi trodde tidligere. Det andre er stor usikkerhet rundt avkastningen, som blir lavere - kanskje under 3 prosent, sier Olsen.

Han sier det er uklokt å basere seg på et oljeprisen på nytt skal etablere seg over 100 dollar fatet.

- Basert på oljepriser rundt 60 dollar per fat kan tilførselen til fondet stoppe opp. Med dagens nivå på bruken av oljepenger ser det snarere ut til at det raskt vil bli behov for overføring fra oljefondet til statsbudsjettet, sier Olsen.

- Når man bruker avkastningen, vil fondet før eller siden flate ut. Deretter vil fondet avta som andel av verdiskapingen. Det har hele tiden vært klart at det vil skje. En gang i fremtiden. Det nye er at denne problemstillingen kan være aktuell her og nå. Med oljepriser på dagens nivå kan fondet ha nådd toppen. I så fall er det behov for å redusere bruken av oljepenger som andel av BNP hvis man vil unngå å bruke mer enn avkastningen, sier Olsen.

- Dette bildet fremstår som tydeligere nå enn det gjorde for et par år siden, legger han til.

Bruken av oljepenger har økt gradvis fra 2001 og fram til i dag, de siste årene uten at 4-prosentgrensen er overskredet. Det skyldes at fondets verdi har økt kraftig til dagens nivå med en antatt verdi på over 6.600 milliarder kroner. I år tar regjeringen sikte på å bruke 164 milliarder oljekroner.

- Oljealderen ikke over
Sentralbanksjefen understreker at det kan gå bedre enn vi tror, men anbefaler likevel politikerne å handle nå heller enn å vente til det blir mer smertefullt.

Fallet i oljeprisen har «fremskyndet og forsterket» en varslet nedgang i aktiviteten. Selv om oljealderen ikke er over, må vi forberede oss på det som kommer etter den.

- Norsk økonomi må tilpasse seg en klart lavere etterspørsel fra oljesektoren. Vi går fra særstilling til omstilling, slo sentralbanksjefen fast.

Høy husholdningsgjeld Han peker i talen på at høye oljeinntekter og omfattende ringvirkninger fra oljesektoren har drevet opp boligpriser og privatgjeld.

- Gjelden har vokst langt raskere enn inntektene. Både unge og gamle har fått økt gjeldsbyrde, men den er tyngst å bære for de unge. Dagens 30-åringer har i gjennomsnitt en gjeld som tilsvarer tre ganger deres disponible inntekt. Det er langt mer enn i samme aldersgruppe ti år tidligere, sier Olsen.

Sentralbanksjefen viser også til at prisen på en gjennomsittsbolig er nær doblet det siste tiåret, og at veksten har vært sterkest i oljenære områder.

- Høy gjeld skaper sårbarhet. Risikoen for at boliglån skal misligholdes og påføre bankene store direkte tap, er likevel liten. Vi har et godt sosialt sikkerhetsnett. Det gir en forsikring hvis inntekt faller bort. Men ved et tilbakeslag i økonomien som medfører økt arbeidsledighet, vil høy gjeld kjennes ubehagelig for mange. Faller boligprisene samtidig, blir ubehaget større, sier Olsen.

Hvis boligprisene faller med 30 prosent, kan hver fjerde husholdning ende opp med en gjeld som overstiger boligens verdi.

- Dersom mange kutter i forbruket for å redusere gjelden, rammes hele økonomien. Det kan i sin tur gi bedriftene betalingsproblemer. Da risikerer vi at økte tap i bankene kan forsterke nedgangen, sier Olsen.

Sentralbanksjefen peker også på at lave renter kan øke risikoen for at gjelde og formueproser stiger til nivåer som ikke kan opprettholdes over tid.

- Slike finansielle ubalanser kan utløse eller forsterke et tilbakeslag i økonomien. Norges Bank vektlegger dette hensynet i rentesettingen. Siktemålet er å unngå en brå nedgang i økonomien og økt arbeidsledighet på et senere tidspunkt. Dersom finansielle ubalanser bygger seg opp, kan kravet til den motsykliske kapitalbufferen i bankene økes. Sterk vekst i boligpriser og gjeld kan også gjøre det nødvendig for myndighetene å vurdere andre, målrettede tiltak for å dempe risikoen knyttet til den høye gjelden hos husholdningene, sier Olsen.