Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«La oss komme tilbake til Norge»

TIRANA/DURRES (Dagbladet): I 1991 ble familien Hoxha kastet ut av Norge og til slutt sendt tilbake til Kosovo. Denne uka ble de kastet ut av Kosovo, og nå trygler de om å få komme til Norge igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var helt ufarlig for dem å dra tilbake, mente justisministeren den gang. I 1990 uttalte daværende KrF-formann Kjell Magne Bondevik at kosovoalbanske Luljeta og Haki Hoxha og barna Enis og Vlora burde få bli i Norge. De ble utvist. Nå har statsminister Bondevik mulighet til å gjøre det godt igjen ved å ønske dem velkommen tilbake til Norge.

Familien Hoxha var den første flyktningfamilien fra Kosovo som søkte kirkeasyl i Norge, i Fredrikstad domkirke. Daværende barneombud Trond-Viggo Torgersen, prester, menigheter og mange omsorgsfulle nordmenn kjempet deres sak - men forgjeves.

- Jeg kan ikke innvilge innreisesøknader på denne måten. Det ville være uansvarlig om jeg skapte forventninger og de seinere viste seg ikke å kunne innfris. Det ville være det verste jeg kunne gjøre. Men jeg forstår selvfølgelig familiens situasjon, sier justisminister Odd Einar Dørum.

Etter initiativ fra Dagbladet møtte justisministeren i går familien Hoxha fra Pec i Kosovo under sitt besøk for å studere flyktningkatastrofen i Albania.

Helvete

- Vi har opplevd helvete. Vi ikke noe høyere ønske enn å komme tilbake til Norge, til tryggheten og til en framtid for barna, sier Luljeta Hoxha (37).

Hun viser Dagbladet søledammene og elendigheten i bakgården der de foreløpig har funnet husrom i Albanias nest største by, Durres. I Europas fattigste land land som ikke greier å ta vare på sine egne 3,3 millioner innbyggere, langt mindre 300000- 400000 flyktninger.

Familien Hoxha teller i dag fem medlemmer. Enis (15) og Vlora (11), har fått selskap av Blerina (4).

Den vesle, livlige jenta viser at hun allerede kan ramse opp navnene på fingrene på norsk. Bare når hun ser en politimann i uniform, stivner hun til - selv om de nå er albanske og ikke serbiske.

Preget

Enis og Vlora er stille, preget av de fire døgnene da serbiske politi- og militærstyrker og krigsforbryteren Arkans svartkledde og maskerte soldater bombarderte nabolaget der de bodde i utkanten av Pec. De tenker på den 85 år gamle bestefaren som ikke kom seg ut av senga han var lenket til, men ble drept av en serbisk granat.

De får ikke ut av tankene skrekken de opplevde da serberne 30. mars sto på døra og beordret familien til å forsvinne i løpet av minutter. De rakk ikke å ta med seg noe.

Alt handlet om å berge livet.

Enis og Vlora vil for alltid huske den tause marsjen over fjellet de over femti kilometrene til den montenegrinske grensa.

Mat smakte de ikke under marsjen. Gamle mennesker falt om av utmattelse. Bevæpnede serbiske soldater sto hver tjuende meter og passet på at de flere tusen flyktningene holdt seg i konvoien.

- Jeg var så redd, så redd. Beina mine skalv, jeg greide ikke å sove, er alt Enis kan si. Han er en mørkhåret tenåring som i sin tid gikk i norsk barnehage og snakket norsk flytende. Det samme gjorde Vlora, som kom til verden på Fredrikstad sykehus.

Haki Hoxha (39) har også tatt på seg ansvaret for søstersønnen Mithat Broqi (23). Hans foreldre er flyktninger, trolig et sted i Montenegro.

- Vi var i Norge i nærmere fire år, lærte språket og kulturen. Gode venner har vi i Norge. Vi ønsker ikke å ligge noen til byrde, bare få en sjanse til en framtid i trygghet for barna våre, sier Haki.

Prestegården klar

I Vestre Slidre venter sokneprest Tordis Ødegaard med prestegården klar til å ta imot den kosovoalbanske familien.

Sammen med andre norske venner har Tordis sørget for å holde liv i familien.

- Jeg har venner som vil garantere for familien, sier sokneprest Ødegaard, som i morgen reiser til Roma på en ukestur sammen med medlemmer i menigheten.

Durres, der familien Hoxha nå har søkt tilflukt, ligger bare noen timers sjøreise fra Italia.

- Jeg har ikke noe høyere ønske enn å kunne ta Luljeta, Haki og ungene med tilbake til Norge, sier soknepresten som i åtte år har ofret seg for den kosovoalbanske familien.

<B>VIL TILBAKE: Haki Hoxha og hans familie ønsker seg tilbake til freden i Norge.