La veien åpen for Hitler

Norsk okkupasjonshistorie skrives om. Nå kommer boka som beskriver bakgrunnen for at det norske forsvaret slapp Hitler-Tyskland mer eller mindre uhindret inn i landet 9. april 1940.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Boka er skrevet av okkupasjonshistoriker Lars Borgersrud.

Historien om et sterkt nazifisert forsvar - som på okkupasjonsdagen framdeles mobiliserte mot indre fiender - avviker kraftig fra vår offisielle okkupasjonshistorie.

Det faktum at mannskapene 9. april ble innkalt per brev, hadde sin bakgrunn i at mobiliseringsordningen først og fremst rettet seg mot indre fiender - og aller minst mot Hitler-Tyskland, er et hovedpunkt i boka «Konspirasjon og kapitulasjon».

Sviktet totalt

I en artikkel i mars 1998 beskrev Lars Borgersrud hvorledes en av fem offiserer fra kapteins grad og oppover valgte fiendens parti etter 9. april 1940. I boka bringer Borgersrud den historiske bakgrunnen for de katastrofale fakta som ble brakt til torgs i artikkelen.

Legger man til dem som åpent samarbeidet med okkupasjonsmakten, samt NS-medlemmer før 9. april, er det et uomtvistelig faktum at nær halvparten av offiserene i det norske forsvaret mer eller mindre befant seg på Hitlers - og dermed fiendens side.

En rekke framstående offiserer skiftet seinere ham da krigsvinden snudde, og ble motstandsfolk. Slik kunne tidligere NS-folk bygge opp så vel det hemmelige Stay Behind etter krigen, samt sørge for at okkupasjonshistorien ble skrevet i et for dem - korrekt lys.

Studien «Militære veivalg» skapte voldsom mediestorm etter en serie Dagblad-artikler i mars 1998.

Katastrofalt

I bokverket «Konspirasjon og kapitulasjon» beskrives bakgrunnen for mye av den oppsiktsvekkende tyskvennligheten i det norske forsvaret; noe som førte til at landet langt på vei var tilrettelagt for en okkupasjon. En del av forklaringsbakgrunnen finner man helt tilbake i Unionstida, tida mellom 1814 og 1905.

Et hovedpunkt er de katastrofale konsekvensene av den såkalte «stille mobiliseringen», først og fremst innrettet mot indre fiender. Istedenfor full, åpen mobilisering ble det skapt det rene kaos 9. april og de påfølgende dager fordi man benyttet seg av den konspirativt anlagte stille mobiliseringen - per brev, noe som tok to- tre dager. Som ledd i denne ordningen var Hærens våpenbeholdning ubrukeliggjort da sluttstykkene var lagret på hemmelige steder. Alt dette mens tyskerne faktisk sto på norsk jord.

Ap-regjeringen stadfestet forsvarsstrategien Stille mobilisering så seint som i 1938, som eneste mobiliseringsform.

Tåkelagt

Overfor Dagbladet trekker forfatteren selv fram den sterke tendens til tåkelegging av disse smertelige sidene ved norsk forsvars- og okkupasjonshistorie. En tendens som etter Borgeruds oppfatning har vært hovedmelodien blant de offisielle maktnære forsvarshistorikerne til denne dag.

9. APRIL 1940: Tyske tropper marsjerer inn i Oslo mens det norske forsvaret var opptatt med å skrive brev.