Lader opp til nytt oppgjør

LAFARE/PROVENCE (Dagbladet): Her i det provengalske fjellandskapet lader Reidar Webster opp foran en av sine tøffeste runder som riksmeklingsmann. I år har han sviktet seteren i Tuddal i Telemark til fordel for idylliske sørfranske omgivelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Solbærtoddyen er byttet ut med utsøkte lokale vinsorter. Snø er byttet ut med blomstrende frukttrær, vinranker og viltvoksende rosmarin, timian og lavendel.

Han har brutt med sin 25 år gamle påsketradisjon.

Nå klatrer han i fjellsidene under Mont Ventoux om dagen.

Om kvelden nyter han distriktets vin, Cttes du Ventoux.

- Hvor hellig er påskefreden for forhandlere og meklingsmenn?
- Den virker ukrenkelig. Det er nærmest blitt et rituale at meklingsinnspurten starter tredje påskedag og går ut søndag etter påske. Ingen grunn til å legge skjul på det. Så lenge jeg har vært riksmeklingsmann har påsken gått fri. Det er bra for partene å ha ferie på forhånd, for det er hardt arbeid for alle som deltar.

Provence-brun

Så når partene i verkstedindustrien tropper opp på hans kontor i Grensen 3, tredje påskedag, treffer de en topptrimmet, solbrun Webster som alltid. Igjen vil han være korrekt antrukket i dress, knapp og formell i sine uttalelser. Det er en tid for å dyrke sine lidenskaper, og en tid for å mekle.

Hjemme er påskefreden brutt med nyheten om at Hydro-direktør Egil Myklebust har skaffet seg over en halv million kroner i lønnsøkning, mens de ansatte i aluminiumsindustrien fortsatt snakker i moderate vendinger. Det gjør ikke jobben for Webster enklere. Webster ønsker ikke å kommentere nyheten om Hydro-direktørens lønnshopp.
Vel tilbake fra Provence får han en knapp uke på seg for å forlike arbeidstakere og arbeidsgiverne. Målet er å unngå streik.

- Det vil være naivt å se bort fra streik i privat sektor.

Webster har oppgjøret våren 1996 friskt i minne. Det endte med flere, langvarige streiker, og var det hittil vanskeligste oppgjøret i hans karriere som riksmeklingsmann.

Med enda større gru minnes han oppgjøret i 1986, da han ennå var assisterende riksmeklingsmann.

- Da virket det som alt institusjonen tok i ble til aske.

- Kan du gjøre alvorlige feilgrep som kan resultere i konflikt?

- Ja, jeg kan gjøre store feil. Men for å utløse katastrofe trenger jeg hjelp fra partene. Dersom partene ønsker å bli enige, er det ingen riksmeklingsmann som kan hindre dem i det.

Med någo attåt

Om det forestående oppgjøret vil hans helst ikke tro for mye. Ikke akkurat nå. Tanken på streik og konflikt er uendelig fjern på fjellslettene under Mt. Ventoux. Nå er han opptatt av å nyte fransk, medbrakt lunsj sammen med kona Ingeborg og de andre fotturistene som har slått til på Den Norske Turistforenings eksotiske tilbud. Et tilbud med någo attåt.

Mellom bagetter, salat og fransk ost i nisteboksen ligger et lite stettglass til dagens første vintest. Den lokale guiden Fabienne skjenker opp.

Flest kvinner

- Det er dette man drømmer om. God mat, utsøkt vin, vakker natur og flotte kvinner, sier Webster.

Provence må ha en sterk tiltrekningskraft på kvinner. Bare tre av atten turgåere er menn.

- Jeg visste hva jeg gikk til. Jeg er jo en gammel og erfaren mann. Det er bare kvinner og eksentriske menn som blir med på slike turer.

Nesten halvparten av de kvinnelige turgåerne er lærere, en av yrkesgruppene Webster kan få de største problemene med å stagge denne våren.

- Arter turen seg som en sammenhengende forhandlingsprosess?

- Nei. Det er veldig lite faglig prat mellom oss. De opptrer diskré og anstendig overfor meg. Jeg er turist som de er det.

- Men synes du de tjener nok?

Webster tenker seg vel og lenge om før han svarer.

- Jeg har meninger om det. Men jeg finner det ikke riktig å gi uttrykk for det nå.

I stedet gir han galant uttrykk for hvor flotte de er, turkameratene hans og hans kone, som går gåsegang på ukjente stier. De veksler på å føre an, småsnakker to og to. Webster har merket seg visse variasjoner i den menneskelige natur.

- Når jeg går, snakker jeg ikke så mye. Kvinnene snakker uansett. Jeg konsentrerer meg om synsinntrykkene. Ser på min kone og de andre vakre kvinnene. Jeg trenger ingen andre stimulanser.
Vel, litt må han jo prøve på fransk med Fabienne, som for øvrig snakker godt norsk. Han deltar engasjert i diskusjonen om viktige funn. Spor etter villsvin, lange larver som forbereder seg på å bli sommerfugler, viltvoksende krydder- og parfymeurter.

Omsorgsfullt spikker han en stokk til en av turens eldste kvinnelige deltakere, og lar en potent kvist stikke ut til siden.

- Den skal holde villsvinene borte, spøker han.

- Jeg er ikke profet

- Står du foran din vanskeligste meklingsvår i din karriere?

- Jeg vet ikke. Jeg er ikke profet, bare meklingsmann.

- Hva blir vanskeligst i år?

- Rent teknisk er det vanskeligst å mekle i offentlig sektor, fordi det er mange meklinger og mange parter med motstridende krav. Men man kan aldri på forhånd si hvor det blir vanskeligst. Ingen meklinger er like.

Hvor mange meklinger Webster har ledet er noe uklart. Men i de siste intervjuene er antallet begynt å nærme seg faretruende 1000.

Ingen av de andre 20 meklingsmennene i hans stab har mer enn 50. Slik sett er ikke forbundsvise oppgjør, med opp til 100 forskjellige meklinger, å forakte. Da får de andre trent seg.

- Hvor lenge akter du å holde på som riksmeklingsmann?

- Jeg tar et år av gangen. Min far døde da han var 61 år. Nå er jeg 63. Det er dumt å planlegge for langt framover. Jeg er midt i min fjerde periode, som er tre år av gangen. Den går ut i år 2000. Så får vi se.

- Akkurat nå trives jeg utmerket. Men det har med helse å gjøre. Dessuten kan jeg levende forestille meg hendelser og situasjoner som kan få meg til å mistrives i jobben. Da vil jeg velge å avslutte den. Jobben er en dans på line. Den krever absolutt tillit fra alle parter. Mister du den, faller du ned, og da kommer du ikke opp igjen.
I FRANKRIKE

GODT FOR DRUENE: Reidar Webster på våt vandring langs vinstokkene i Provence.