Lær av feil fra Seattle

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Utenriksminister Knut Vollebæk ga i går Stortinget en grundig redegjørelse for hvorfor det meste gikk galt under WTOs ministerkonferanse i Seattle. USA og EU var uenige om omfanget av den forestående forhandlingsrunden. Amerikanerne var mer opptatt av den innenrikspolitiske situasjonen enn av vilje til å finne fram til felles løsninger. Det kom sterke reaksjoner på at bare 30 av 135 land ble trukket inn i de avsluttende drøftingene. Med slike arbeidsformer er det ikke rart at u-landene ser med den største mistro på forslag om arbeidsstandarder.
  • Dårlig forarbeid og svak møteledelse gjorde ikke saken bedre. De massive demonstrasjonene mot konferansen viser også at medlemslandene har sviktet fullstendig i å skape forståelse for WTOs arbeid og målsettinger. Skal medlemslandene komme videre, må de ta lærdom av det som skjedde i Seattle. De må også gå i dialog med folkelige organisasjoner og lytte til deres argumenter.
  • Det er positivt at Norge engasjerer seg aktivt i arbeidet med å utvikle WTO. Utenriksminister Knut Vollebæk peker på at det er vanskelig for 135 land å bli enige om kompliserte og sensitive tekster i plenumsdrøftelser. I dag ivaretar deltakerlandene bare egne interesser, selv om de fleste land har felles interesser med regioner og andre land. Derfor er man avhengig av å drøfte problemstillinger i mindre, men representative fora. Vi skal ikke lenger enn til det norske Stortinget med dets komiteer, for å finne en organisering som fungerer og som oppleves demokratisk.
  • UD vurderer å avholde et nasjonalt seminar for frivillige organisasjoner for å diskutere erfaringene fra Seattle. I tillegg vil man invitere myndigheter og organisasjoner fra et utvalg land med ulike interesser til et mini-WTO-seminar i løpet av våren, for å bryne motsetninger. Det virker både nødvendig og konstruktivt hvis målet er å oppnå bredest mulig enighet. Det kan også gi økt forståelse for hvorfor for eksempel miljøhensyn bør bli et overordnet prinsipp for forhandlingene og ikke bli avfeid som et utspekulert handelshinder.