Lær av Sveits!

Slik kan Norge unngå ensidige diktater fra EU.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et flertall i Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget vil at det skal bli lettere å avgi norsk suverenitet ved at det ikke skal kreves tre fjerdels flertall i Stortinget for noe slikt, men bare to tredjedels flertall.

Nei til EU ser dette som et forsøk på å jukse Norge inn i EU som fullt medlem. Men hvorfor fullt inn i EU - når det finnes "andere Möglichkeiten"?

Samfunnsforsker Cathrine Holst mener - og sikkert mange andre - at Norge enten må gå helt inn i EU eller helt ut. EØS-avtalen har "bundet Regjeringen på hender og føtter av hva EU måtte mene".

Bør eller kan Norge komme ut av EØS-avtalen og se til Sveits?

Vår EFTA-partner Sveits i hjertet av Europa, med EU-land på alle kanter, har flere ganger valgt nei til EU-medlemsskap. En folkeavstemning i 2001 viste 77,4 prosent nei. Spørsmålet er heller ikke i dag på den politiske dagsorden, heter det offisielt.

I stedet gikk Sveits inn for bilaterale (tosidige) avtaler med EU slik at spørsmål om samarbeid og samordning i hver enkelt sak eller sektor kunne forhandlet frem. En EØS-avtale har ikke vært aktuelt. Dermed avgjør Sveits like mye som EU om tillemnping eller ikke skal foretas.

En første avtale ble gjort mellom Sveits og EUs forgjenger, Den europeiske kull -og stålunionen, senere kom Frihandelsavtalen av 1972 og forsikringsavtalen av 1989. Så fulgte det tysksveitserne kaller Bilaterale Abkommen I og II av henholdsvis 1999 og 2004.

Begge avtalene kalles sektoriale og ble godkjent av folket i referendum.

Forhandlinger om Bilateral avtale I ble tatt opp ved utgangen av 1994 etter at en folkeavstemning avviste fullt medlemssskap i 1992. Sveits var også da med i EFTA som Norge, og ville unngå negative økonomiske virkninger som kunne komme ved et nei til EU. Det var en forutsetning av de enklete punktene i avtalen ikke måtte krenke folkemeningen.

Den bilaterale avtale I inneholder konkrete avtaler med EU om persontrafikk, fly- og landtrafikk, jordbruk, tekniske handelshemmeligheter, offentlig straffeforfølgning og forskning.

Sælrig omstridt ble reguleringen av landtrafikken som avløste overenskomsten om godstrafikken av 1990. EU forlangte at transittrafikken gjennom Sveits skulle kunne skje med opp til 40 tonns lastebiler. Sveits på sin side har satset sterkt på jernbanene gjennom det lovfestede Alpe-initiativ. Det krever alt gods på bane i alpeovergangene. For gods på bil fikk Sveits medhold i at det skal avlegges en bruksavhengig avgift også på sveitsiske godsbiler. Avgiften på godsvogner på vei går til utbedring av banene.

I avtalene ble det generelt slått fast hvilke deler av EU-retten som skal gjelde også for Sveits. En automatisk, ensidig innføring i Sveits av endringer som EU måtte gjøre i regelverket, ble utelukket. I stedet er det opprettet et "felles utvalg" i hver sektorial avtale som avgjør om en endring også skal gjelde i Sveits. Uten enstemmig tilslutning fra Sveits kan ikke endringer, nye påbud etc "tres over hodet på folk" som i EØS. Forhandlingene om Vertrag I ble avsluttet ved utgangen av 1998, godkjent av Nationalrat (parlamentet) mot 11 stemmer, i referedum i mai 2000 med 67,2%. Den bilaterale avtalen trådte i kraft 1.juni 2000.

Bilaterale Verträge II

I denne runden ble det forhandlet om en avtalepakke nr. to om Sveits forhold til statene i EU og løsning av forhold det var uenighet om. EU hadde interesse i avtale om rentefordeling og kamp mot bedrageri, Sveits om deltakelse i Schengen og svar på åpne spørsmål i Avtale I.

Bilateral avtale II skulle dreie seg om tilslutning til Dublin- og Schengen om sikkerhet og asyl, samarbeid om avsløring av svindel, avslutning på forhandlinger om lanbruksprodukter, miljø, medier, utdanning, aldersforsorg, statistikk og tjenesteytinger. De sveitsiske bankhemmeligheter er bevart.

I høringene var det stor enighet om å gå inn for også denne avtalen med EU, i næringslivet, partiene, organisasjoner og forbund. Eneste motstander av betydning var det høyreorienterte sveitsiske folkeparti (SVP). En aksjon for et uavhengig og nøytralt Sveits gikk imot Schengen/Dublin.

Avtalen ble undertegnet i Luxembourg 24. oktober 2004. Trass i motstanden gikk Svits med i Schengen. Det ble flere folkeavstemninger om hver enkelt sektor i avtalen.På denne måte unngikk Sveits det Norge stadig må gjennom: å få tredt EU-krav over hodet på grunn av vår deltakelse i EØS.

Kan vi lære noe av dette og slippe de ensidige diktatene fra Brussel?