- Lær av USA!

Først sørget han som helseminister for legenes største lønnshopp gjennom tidene. Så la han grunnlaget for fastlegereformen. Nå klager han over at fastleger tjener dobbelt så mye som professorer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi snakker selvfølgelig om den ustoppelige professor og eksstatsråd Gudmund Hernes. Hans hjertesukk over den beskjedne avlønningen av flinke norske professorer kommer til uttrykk i NHO-tidsskriftet Horisont. Artikkelen handler egentlig om hva vi nordmenn kan lære av amerikanerne på forskningsfronten. For har de ikke nettopp håvet inn alle de forskningsbaserte Nobelprisene? Og har de ikke fått 164 av totalt 764 priser totalt gjennom tidene, freds- og litteraturpriser inkludert? Det er altså noe ved dem, mener professoren. Han peker på fem forhold som forklarer hvorfor amerikanerne ligger hestehoder foran våre hjemmeproduserte forskere som i tillegg til å leve på vann og brød lever etter den nordiske modellen.

TRO PÅ FORSKNINGEN! Hernes mener amerikanernes oppfinnsomhet er blitt en del av deres selvbilde og stammer fra de første kolonistene som kom til New England og helt måtte stole på egne krefter. «De hadde lite med seg utenom sine egne hender og egen fantasi.(. ) Naturen var barsk og krevde både tilpasning og rask læring». Hva nordmenn har fått ut av sin barske natur og kalde vintervær skriver professoren intet om.

KOPLE FORSKNING OG ARBEIDSLIV! Det må knyttes nærere bånd mellom forskning, arbeids- og næringsliv, mener Hernes. For det er ingen motsetning mellom en god forskningsidé og en god forretningsidé. Tradisjonelt har det jo vært svære atlanterhav eller tidsepoker mellom banebrytende forskning og næringslivets anvendelse. Det tok eksempelvis 300 år fra matematikeren Leibnitz la grunnlaget for totallssystemet til det ble kjernen i den digitale revolusjonen. Koblingen kunne med andre ord vært bedre. I den sammenheng er den herneske læresetning: «Skal du være med, kan du ikke bare henge med - du må drive det fram.» Min kommentar: Man bør eksempelvis være både politiker og forsker.

KONSENTRER TALENT! Den geniale einstøing er unntaket. Forskere «er sosiale dyr», noe alle som har vært på Fafo-fest kan bekrefte. Forskning er et typisk kollegialt prosjekt, hvor man bruker av hverandre, jf. fotnotene. Hvordan kan så kreative forskermiljøer skapes? spør Hernes og svarer selv: Ikke ved å senke forskningsbevilgningene fra 1,75 pst. av BNP til 1,51 pst. Heller ikke ved å la Janteloven råde. Opprett et «Senter for fremragende forskning», er hans råd. Altså: litt mer elitisme.

SKAP FORSKERE! Forskere blir ikke født, de blir skapt. Talent er ikke nok. De som ønsker å bli forskere kan ikke regne med fast arbeidstid. De bør få innplantet en livsvarig besettelse. Altså nok en gang: glem 6-timersdagen.

BRUK OLJEPENGER! Eksstatsråden mener at investeringer i norsk forskning i utlandet vil gi bedre avkastning enn Pensjonsfondets pengeplasseringer. Han utfordrer Finansdepartementet og Norges Bank til å motbevise det. Hvis ikke, bør det i revidert nasjonalbudsjett 2007 være plass til et par fete USA-stipend til en Nobel-sugen professor fra Norge. Det skriver ikke Hernes. Det skriver jeg.