Bjugn-saken rystet ikke bare et helt bygdesamfunn i 1992 og åra etterpå, den fikk også betydning for samfunnets syn på overgrepssaker generelt. Tre kvinner og fire menn ble arrestert, bare én ble tiltalt, barnehageassistent Ulf Hammern. Men også han ble frifunnet i lagmannsretten. Deretter fikk 33 barn voldsoffererstatning, mens Hammern selv fikk avkortet erstatningen fordi han ikke kunne sannsynliggjøre sin uskyld.
Nå har Hammerns advokat Sigurd J. Klomsæt innhentet sakkyndig hjelp fra to amerikanske professorer, og de river grunnlaget unna legeerklæringene som konstaterte skader i vel 30 barns underliv. De amerikanske ekspertene mener at de funn som lå til grunn for uttalelsene fra rettssakens sakkyndige, var innenfor de normale variasjoner som barn kan ha.
Både da saken verserte for rettsapparatet og i ettertid har de sakkyndiges rolle stått sentralt. Når bevisene ellers ikke er klare og vitnene er barn med stor fantasi, får de sakkyndige en viktig rolle både for påtalemyndighet og forsvarere, ja for retten selv. Men i denne saken må juryen ha valgt å se bort fra de sakkyndiges konklusjoner om omfattende skader på barna. Det var åpenbart for mange usikkerhetsmomenter i påtalemyndighetens bevisføring.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
