Lærdom av Bjugn-saken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Bjugn-saken rystet ikke bare et helt bygdesamfunn i 1992 og åra etterpå, den fikk også betydning for samfunnets syn på overgrepssaker generelt. Tre kvinner og fire menn ble arrestert, bare én ble tiltalt, barnehageassistent Ulf Hammern. Men også han ble frifunnet i lagmannsretten. Deretter fikk 33 barn voldsoffererstatning, mens Hammern selv fikk avkortet erstatningen fordi han ikke kunne sannsynliggjøre sin uskyld.

• Nå har Hammerns advokat Sigurd J. Klomsæt innhentet sakkyndig hjelp fra to amerikanske professorer, og de river grunnlaget unna legeerklæringene som konstaterte skader i vel 30 barns underliv. De amerikanske ekspertene mener at de funn som lå til grunn for uttalelsene fra rettssakens sakkyndige, var innenfor de normale variasjoner som barn kan ha.

• Både da saken verserte for rettsapparatet og i ettertid har de sakkyndiges rolle stått sentralt. Når bevisene ellers ikke er klare og vitnene er barn med stor fantasi, får de sakkyndige en viktig rolle både for påtalemyndighet og forsvarere, ja for retten selv. Men i denne saken må juryen ha valgt å se bort fra de sakkyndiges konklusjoner om omfattende skader på barna. Det var åpenbart for mange usikkerhetsmomenter i påtalemyndighetens bevisføring.

• I lys av de nye opplysningene innrømmer også de daværende sakkyndige nå at den medisinske kunnskap på dette området er blitt mye større. De toer sine hender og bedyrer at de gjorde så godt de kunne. Spørsmålet er imidlertid om de ikke burde ha grepet inn tidligere med sin nyvunne kunnskap for å bidra til en fullstendig renvasking av Ulf Hammern. Og den faglige ydmykhet de nå påberoper seg i ettertid, kunne med fordel ha vært vist også da saken verserte for retten.

• Vitenskapelig basert kunnskap er ofte midlertidig kunnskap. Det bør både medisinsk og psykiatrisk sakkyndige ha klart for seg når de bistår retten. Og det bør også andre aktører i en rettsprosess være seg bevisst. Ofte viser det seg at det er de som representerer den folkelige fornuft som forstår dette best. I Bjugn-saken må juryen ha tvilt på de sakkyndiges viten, og får sakkyndig støtte 13 år seinere. Deres tvil var bra for retten og rettferdigheten.