Lærepenge som koster

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Storstreiken er over, og partene kan begynne å slikke sine sår. For selv om LO oppnådde et bedre resultat for sine medlemmer enn under de første forhandlingene, er det ingen klar vinner i denne konflikten. Arbeidsgiverne er påført et høyere kostnadsnivå i bedriftene og er hengt ut som snyltere og grådige fallskjermjegere. For LO-medlemmene gjelder at de økte lønnstilleggene fort kan bli spist opp av høyere rente. De økonomiske ekspertene har allerede spådd en renteøkning på over en prosent.
  • Det betyr ikke at streiken som helhet var meningsløs eller unødvendig. Den må ikke bare bedømmes ut fra de kortsiktige økonomiske resultatene, men også politisk. De underliggende politiske og sosiale konfliktene i streiken har betydelig sprengstoff i seg. Spørsmålet er om disse er så sterke at den solidariske lønnspolitikken må avvikles. I så tilfelle går landet usikre økonomiske tider i møte.
  • Det knytter seg mest spenning til hva som vil skje i LO etter at storstreiken nå er over. Selv om LO-leder Yngve Haagensen tok overgangen fra nederlag i uravstemningen til streikegeneral på strak arm, er han en svekket leder. Det forsterkes ved at han skal gå av som leder på LO-kongressen neste år. Tida fram til kongressen vil være avgjørende for om moderasjonslinjen har noen fremtid i LO. Uravstemningen viste massiv misnøye blant medlemmene, og opposisjonen har gjennom lønnsoppgjøret fått fram markante ledere som går mot moderasjonslinjen. Problemet er at denne fagopposisjonen ikke har noe samlet eller helhetlig alternativ til solidaritetspolitikken. Den mangler også politisk støtte i Arbeiderpartiet og regjeringen. Men uansett må både den nåværende og den kommende LO-ledelsen ta hensyn til at de radikale kreftene er styrket.
  • Arbeidsgiverne kan nokså hulbrystet konstatere at marerittet er over for denne gang. Den ferske NHO-sjefen Finn Bergesen er - nokså ufortjent - fremstilt som leder av et økonomisk fallskjermkompani. Her er hykleriet ganske jevnt fordelt. Det er ingen tvil om at LO-ledelsen brukte fallskjermer og opsjoner som lynavleder i konflikten. Raseriet over bedriftledernes lønninger var selvfølgelig et bedre tema enn et svakt forhandlingsresultat - eller det faktum at mange av fallskjermene er blitt til med bistand fra faglige ledere. På den annen side er det ingen tvil om at mange bedriftslederes uhemmede og klåfingrede adgang til lettvinte millioner provoserer sterkt. Det er en harme vi har forståelse for. Samtidig er det viktig å skjønne at reaksjonen er noe annet enn misunnelse. Ikke minst må den forstås på bakgrunn av de krav til omstilling og nedbemanning som har foregått i arbeidslivet de siste årene. Gevinsten av dette har eierne og lederne nokså suverent puttet i egne lommer.
  • Lærdommen fra streiken er først og fremst at det er farlig - og kostbart - å utfordre den sosiale kontrakten som er grunnlaget for det norske systemet. Selvfølgelig har dette vært en streik om lønnspålegg, fridager, avtaleperioden og etterutdanning. Men lønnsoppgjøret i privat sektor hadde neppe fått et slikt forløp hvis ikke sentrale spørsmål om rettferdighet hadde stått så sterkt. De krefter i LO som ser at moderasjonslinjen gir best resultat over tid, får en meget tung oppgave hvis NHO ikke klarer å disiplinere de grådige lederne.