DEN GANG DA: Mor Noorya Muhsini og Farida Khurami avbildet på Dokka. Den gang livene deres var bra. Foto: Privat
DEN GANG DA: Mor Noorya Muhsini og Farida Khurami avbildet på Dokka. Den gang livene deres var bra. Foto: PrivatVis mer

Farida-saken i retten for fjerde gang:

Lærer: - Farida kom hoppende og glad til første skoledag

En helt spesiell jente. Lærte norsk i en fart og var like norsk som alle andre, ifølge Faridas lærer, Kari Odden Haugen.

LIVLINJA: Støttegruppa til Farida og foreldrene er de som holder liv familien, som lever i skjul i Afghanistan. Lærer Kari Odden Haugen (n. 3 f.v) er nå i retten og vitner. Her med de andre fra støttegruppa: Fra venstre
Merethe Engen Enerstvedt (leder), Britt Karin Rotmo (nestleder), Lise Engelien Kokkvoll (støttegruppa), Liv Marie Simensveen (familievenn) og Kathrine Fossen Rosenberg. Foto: Privat
LIVLINJA: Støttegruppa til Farida og foreldrene er de som holder liv familien, som lever i skjul i Afghanistan. Lærer Kari Odden Haugen (n. 3 f.v) er nå i retten og vitner. Her med de andre fra støttegruppa: Fra venstre Merethe Engen Enerstvedt (leder), Britt Karin Rotmo (nestleder), Lise Engelien Kokkvoll (støttegruppa), Liv Marie Simensveen (familievenn) og Kathrine Fossen Rosenberg. Foto: Privat Vis mer

I snart fire år har Kari Odden Haugen, tidligere kontaktlærer for Farida på Dokka barneskole, hatt undervisning hver uke med den unge jenta via Skype.

I dag er hun ett av vitnene i Oslo tingrett.

- Vi skjønte at det hjalp. Vi så at Farida var langt nede og begynte med undervisning. Derfor har vi fortsatt med den, sier Odden Haugen.

Hun forteller om en veldig ivrig jente, som «suger til seg læring».

- Hun jobber selvstendig, på eget initiativ. Finner informasjon på nettet, forteller læreren.

Skole betyr alt

Hun mener at det er undervisningen som holder Farida oppe i dag.

- Vi prøver å ha det som vanlig, men Farida er jo redd. En ting er det vi hører fra nyhetene, om bombing og slikt. Men hun føler seg så veldig annerledes i Afghanistan. Hun sier at hun føler alle ser på henne. Hun føler seg absolutt ikke som en afghaner, sier læreren, og fortsetter:

- Hun føler seg norsk, og hun kan ikke dari. Hun er livredd for at noen skal snakke til henne, sier Odden Haugen.

- Redd for alle

- Hvorfor går hun ikke på skole i Afghanistan? Lurer advokat Humlen.

- De er redde for alt og alle, svarer læreren og fortsetter:

- Farida er kjemperedd.

Odden Haugen er med i støttegruppa som hjelper Farida og familien.

- Vi ønsker å bidra til at Farida kan få et verdig liv. Pengene vi samler inn går til husleie, mat, medisiner, litt skyss når de trenger sykehus eller lege. Helt hverdagslige ting, sier Odden Haugen.

Hun tok over som kontaktlærer etter en annen lærer fra høsten 2014. Men forteller hva hun fikk høre om Faridas skolestart.

- Jeg har fått referert fra tidligere kontaktlærer om at det var en veldig spesiell jente. Hun kom hoppende glad og presenterte seg som Farida. Hun var en topp motivert jente. Hun hadde ikke hatt noen morsmålsopplæring. Hun var faglig flink, sprudlende og glad jente.

Videre forteller læreren at Farida var en velintegrert jente i lokalsamfunnet på Dokka. For mor var det også veldig viktig at Farida skulle integreres. Hun skulle være med på skolegudstjeneste og alt mulig annet.

- Hun hadde svømming, badedrakt som alle. Hadde norsk mat og norske venner. Feiret bursdager med venner, både borte og hjemme. Hun elsket å danse og drive med turn. Gikk med samme klær som alle andre, sier læreren og fortsetter:

- For meg var Farida akkurat like norsk som alle andre i klassen. Farida var muslim, men det var noe vi visste, men noe vi ikke merket noe til, sier læreren.

Vil ikke presse

Det første året da familien ble tvangssendt fra Norge til Afghanistan forsøkte støttegruppa å få Farida til å begynne på skole. Hun ville ikke, og mor Noorya og Farida er redde for å gå utendørs i Afghanistan, et sted de ikke føler seg hjemme i.

- Vi snakker litt om det vanskelige, men jeg vil ikke presse for mye. Dette dreier seg om en familie krise, sier Odden Haugen.

Dommer Kim Heger lurer på hvorfor ikke støttegruppa gjør mer for å få familien til å integrere seg i Afghanistan.

- Jeg prøver å være en lærer og et medmenneske for Farida, sier Odden Haugen.

- Hva skjer hvis hun ikke kommer tilbake til Norge? Lurer dommer Heger.

- Da håper jeg hun kan bli en ressurs med det jeg lærer henne. Mitt fokuset mitt er skolearbeid, men det vil være helt unaturlig å avslutte skoletimen uten å prate med dem om hvordan de har det, sier Odden Haugen.

- En fin familie

Nestleder i støttegruppa, Britt Karin Rotmo, er også i vitneboksen i dag.

- For meg har Farida alltid vært på Dokka. Hun var ei jente som var med på alt. Hun snakket norsk og var venninne med dattera mi. Vi fungerte som tante og onkel for dem, forteller Rotmo.

Hun har aldri hørt Farida prate om livet hun hadde i Iran. Ei heller om slektninger eller livet i Afghanistan.

- Det er en varm og fin familie som vi alle er glad i. Vi har et helt lokalsamfunn på Dokka som vil ha Farida og familien tilbake, sier Rotmo.

Ville integreres

Mor Noorya og dattera Farida integrerte seg raskt inn i samfunnet på Nordre Land, ifølge Douwe Renze Smids, som jobbet i flyktningkonsulent og teamleder i flyktningtjenesten på Nordre Land. Han var dem som tok imot mor og datter da de ankom Dokka.

- Mora var veldig opptatt av at Farida skulle integreres. Å bli med på idrett og i skole. Også Noorya fant raskt balansen mellom å være afghansk muslim og være integrert i Norge, sier Renze Smids.

Han sier at alt var rettet mot å integrere seg i Norge og få seg ei framtid her.

- Noorya var veldig opptatt av å få seg arbeidspraksis. Alt var rettet mot integrering, sier Renze Smids.

Han sier at moren og datteren hadde kontakt med det norske samfunnet fra dag én.

- Farida var en norsk jente. Vi ser at flyktninger ikke alltid er norske i klesdrakt, men Farida var helt norsk, svarer han.