Lærer aldri

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Norske skipsredere lærer aldri. Når de ser muligheter til å presse kostnader og unngå skatt, oppviser mange av dem stor oppfinnsomhet og kløkt. De seiler dit pengene er og registrerer sine skip der det er billig og hvor innsynet er minimalt. Slik var det på 70- og 80-tallet da norske redere leverte mer enn 40 prosent av den oljen apartheidregimet i Sør-Afrika trengte for å holde i gang sitt krigs- og undertrykkelsesapparat. Slik er det fremdeles. Hvert tiende skip som seiler under Liberia-flagg, er eid eller kontrollert av norske redere. Pengene fra skipsregistret har finansiert Liberias blodige regime og har også gått til ulovlig våpenhandel. Ifølge Dagens Næringsliv er 157 norske skip registrert i Liberia, og eierne har få eller ingen motforestillinger.
  • Det har imidlertid deres egen bransjeorganisasjon, Norges Rederiforbund. Allerede for to år siden oppfordret forbundet sine medlemmer til å trekke seg fra registret, bl.a. under henvisning til kritikk fra FN og OECD. Nå gjentar adm. direktør Marianne Lie i Rederiforbundet oppfordringen og ber medlemmene trekke seg ut av Liberia fram til det nye regimet i landet viser vilje til å følge FNs pålegg. Bakgrunnen er klar: Det er uforenlig for et kvalitetsrederi å være forbundet med omfattende brudd på menneskerettighetene.
  • Likevel nøler medlemmene. En av dem er presidenten i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Jens Ulltveit-Moe, som har tre skip under Liberia-flagg. Han mener det nye regimet må få en sjanse og vil ta en ny vurdering om et års tid. Denne bekvemmelige holdningen er kanskje i tråd med Liberia-flaggets tradisjon. Men Ulltveit-Moes standpunkt er beklagelig fordi det sår tvil om norske rederes holdning til menneskerettighetene.
  • Solidaritet er alltid vanskeligst når det koster noe. I tilfellet Sør-Afrika var både rederne og norske myndigheter i årevis motvillige før oljeboikotten ble vedtatt i 1987. Denne gang er det redernes egen organisasjon som ber medlemmene aksjonere. Klarer de ikke følge denne oppfordringen, mister norsk skipsfart igjen troverdighet. En næring som gir blaffen i menneskerettighetene, fortjener ikke de skattefordeler den hele tida ber om.