Lærer de aldri?

Altfor ofte kan næringslivets topper beskrives slik: grådige når de kommer, grådige mens de er der og grådige når de bæres ut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Åge Korsvold er en dyktig forretningsmann.

Gjennom seks års virke i Storebrand har han restrukturert, omstilt og bygd opp et konkurransedyktig forsikringsselskap. Han har lyktes i å skille ut skadeforsikringsselskapet. Han har økt aksjonærenes verdier betydelig. Han har fått til det meste av det han ble ansatt for å gjøre.

  • For dette har Åge Korsvold fått lønn.

God lønn, til og med. Og frynsegoder, pensjonspakke og fallskjerm. Og en representasjonsbolig - uten husleie, men med en gravid samboer som har gjort lynkarriere i selskapet.

Men Åge Korsvolds gener er som næringslivslederes flest. Det samme er hans drivkraft: Nok er aldri nok.

Det var bakgrunnen for de lukrative opsjonsavtalene. Og det var bakgrunnen for at Korsvold i går ble fratatt sin konsernsjeftittel.

  • Grådighetens pris er høy. Det er den som setter store selskaper i miskreditt. Det er den som får kunder til å annullere sine forsikringer. Det er den som jekker opp fagbevegelsens lønnskrav. Og det er den som fjerner det viktigste av alt: tillit.

At næringslivsledere aldri synes å forstå, er ille. At deres arbeidsgivere ikke lærer, er enda verre.

  • Storebrands styreformann Jon Gundersen har ingenting lært. At han og resten av styret klamrer seg til sine posisjoner, er så forunderlig at man nesten ikke tror det.

Med åpne øyne har styret i årevis latt Korsvolds opsjonsakrobatikk passere. Uten spørsmål, uten inngrep, har de godtatt de lukrative avtalene.

To ganger har styret med Gundersen i spissen gitt konsernsjefen full støtte i opsjonssaken. Siste gang bare timer før det ga ham sparken.

Først da Jon Gundersen og hans styremedlemmer skjønte at virkeligheten ikke lenger var på deres side, bar de ham ut.

Nå bør de selv bæres.