Lærer Petersen?

Som Jan Reinås selv formulerte det: «Ledelsen sviktet».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  VI HAR LAGT vekt på å være tydelige, sa Jan Reinås da han la fram sitt utvalgs evaluering av myndighetenes flodbølge-håndtering. Og Reinås-utvalgets tydelighet er det ingenting å si på. Et klarere slakt av Utenriksdepartementets ledelse er knapt mulig: UD rådde ikke over operative ressurser, evnet ikke å koble inn de som hadde ressurser i tide og UD var dårligst forberedt. Det var ingen beredskapsplan eller systemer som fungerte, bare en varslingsplan.

ALVORLIGST AV ALT, som Jan Reinås selv formulerte det: «Ledelsen sviktet». Hadde Statoil fått samme type kritikk etter en katastrofe i Nordsjøen, ville Statoils konsernsjef gått på dagen. I UD er det Jan Petersen som har resultatansvaret, men Petersen blir sittende. Og det får han nok lov til. Reinås-utvalget fant ikke grunnlag for at svikten i UD førte til tap av menneskeliv. Spørsmålet er likevel om Jan Petersen egentlig har forstått rekkevidden av kritikken mot UD. Hans første kommentarer i går tydet ikke på det.

Jan Petersen holdt fast ved flodbølgekatastrofens enorme omfang som hovedforklaring på svikten. Samtidig avviste han igjen at UDs organisasjonskultur hadde noe med problemene å gjøre. - Folk trives i UD, sa Petersen i går som bevis.

KATASTROFENS dimensjoner var enorme, og etter hvert system ville fått problemer. Men Reinås-utvalgets utgangspunkt er et ganske annet. Spørsmålet utvalget har stilt seg er hvor stor katastrofe UD kunne mestret, samt hvordan UD-ledelsen evnet å samhandle med andre når UD selv ikke rår over den operative ekspertisen. Utvalget levner liten tvil. UD var så dårlig forberedt at selv en middels stor katastrofe ville vært for stor. UDs evne til å samhandle med andre var også så dårlig at utvalget mener statsministeren og hans kontor burde grepet inn. Og det er her UD-kulturen kommer inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

UD SOM LUKKET eliteinstitusjon sliter med å være seg selv nok. UD er et system der ledelsen er rekruttert som 20-årige aspiranter, og forventes gravlagt som ambassadører. Den innebygde faren i alle lukkede systemer er at omverdenen reduseres til trusler, ikke muligheter og ressurser. I UD sitter det fortsatt en dyp forestilling om at utenrikstjenesten har monopol på å være best på verden. Ett annet resultat er lav teknologiforståelse hos ledere med for begrenset virkelighetserfaring fra et globalisert norsk samfunn, noe utvalget peker på i sin rapport. Så har da ikke heller utvalget tillit til at det er UD som er best skikket til å lede håndteringen av katastrofer i utlandet. Det er politiet foreslås gitt det operative ansvaret.

MEN I UD HAR Jan Petersen egne planer under utvikling. UD-medarbeiderne er for lengst i gang med å etablere nye systemer, utrykningsenheter og planer for en egen kriseavdeling - en beredskap der UD forutsettes å ha et hovedansvar også i framtida. Men beholder UD ansvaret, bør Jan Petersen snart lytte til kritikken mot UDs organisasjonskultur. Hvis ikke er det vanskelig å ta Petersens løfter om å lære på alvor. For det kan ikke være slik at ledelse og organisasjonskultur er med på å forklare svikt i alle andre organisasjoner enn i Petersens UD.