LESEFERDIGHETER: Lektoren Åge Hvitstein er bekymret over det han kaller liten intellektuell utholdenhet. Han opplever at elevene sliter med å komme seg gjennom pensum på 40 til 60 sider til en prøve, og frykter at overgangen til universitet og høgskole vil bli stor. Foto: NTB scanpix
LESEFERDIGHETER: Lektoren Åge Hvitstein er bekymret over det han kaller liten intellektuell utholdenhet. Han opplever at elevene sliter med å komme seg gjennom pensum på 40 til 60 sider til en prøve, og frykter at overgangen til universitet og høgskole vil bli stor. Foto: NTB scanpixVis mer

Lektor mener:

Lærer slår alarm: - Elever har liten intellektuell utholdenhet

Lektor Åge Hvitstein frykter at overgangen til høyere utdanning blir for hard for elevene. - De har ikke utholdenhet til å lese lengre tekster, sier han.

Lektoren Åge Hvitstein (48) har 20 års erfaring fra videregående skole. Nå bekymrer han seg mer og mer over det han kaller manglende «intellektuell utholdenhet» blant elevene.

Selv underviser han i engelsk, historie og samfunnsfag ved Sandefjord videregående skole. Pensum i historiefaget er mellom 300 og 400 sider i året - et antall han selv mener elevene bør være i stand til å klare.

- År etter år reagerer elever på at de ikke er vant til å lese lengre tekster. De har ikke utholdenhet til det, for de er vant til korte prøver og konkrete spørsmål, mener han.

- Utholdenhet blir vanskeligere

Ifølge lektoren har han fått høre at å lese 40 sider til en prøve er helt uhåndterlig for enkelte elever. Han synes det virker som om tendensen har økt i løpet av de siste fem åra.

- Elevene mine er flotte, og de kjenner på presset. De er ambisiøse og vil ha gode karakterer, så dette er ikke latskap, understreker han, og legger til:

- Men den utholdenheten og evnen til å fordype seg over tid merker jeg blir stadig vanskeligere for elevene. Samtidig opplever flere at det er liten forskjell fra ungdomsskolen til videregående. Slik tenker jeg at det ikke skal være.

Lektoren er bekymret over utviklingen han opplever i klasserommet. Nå er han bekymret for hvordan elevene vil takle overgangen til høyere utdanning.

BEKYMRET: Lektor Åge Hvitstein ved Sandefjord videregående skole savner at elever takler å lese lengre tekster. Foto: Pricat
BEKYMRET: Lektor Åge Hvitstein ved Sandefjord videregående skole savner at elever takler å lese lengre tekster. Foto: Pricat Vis mer

- Når jeg møter på tidligere elever sier flere at overgangen fra studieforberedende til høgskolen var vanskelig for dem. Dette gjelder også de flinkeste elevene jeg har, sier han.

Tilbakemeldingene han får er at elevene ikke er vant til å jobbe selvstendig på videregående.

- De er vant til å få en lekse i hånda med beskjed om hva de skal gjøre og hvor de finner svar. Det å finne årsakssammenhenger eller å drøfte synes for eksempel mange er ekstremt vanskelig.

Forventer selvstendighet

Lektoren har tenkt mye på hva som kunne vært gjort annerledes. Han mener blant annet at skolen må ha høyere forventninger til elevene. Ifølge Hvitstein bør det blant annet være en forventning om at elevene skal jobbe selvstendig, og at de skal kunne finne ut av hva som skal til for at de skal være forberedt til timen.

- Jeg merker at elevene mener at jeg forlanger veldig mye. At jeg er streng, eller krevende. «Vi får alltid mer å lese hos deg» eller «vi får alltid så store prøver» hører jeg ofte. Men jeg merker at elevene takler det bedre etter hvert. Det er viktig for at de skal få akademisk utholdenhet, sier han.

Han synes han svikter yrket sitt dersom elevene får 15 sider å lese og konkrete spørsmål til en prøve. Fordi elevenes intellektuelle utholdenhet må ifølge Hvitstein trenes opp.

- Man må kunne kjenne på motstand, og at det å lese er en prosess som tar tid. De må ikke gi opp etter to minutter. Man må også trene på å lese andre ting enn korte tekster i media. Det å ikke gi opp, og det å prøve, er en del av utdanningen.

Høye krav til seg selv

Samtidig opplever han at mange av elevene er slitne. De har høye krav til seg selv på alle arenaer.

- Så hvem er det som må skjerpe seg?

- Det er et godt spørsmål. Det er tosidig. Elevene må tenke at skole er jobb nummer en. Det må prioritere skole foran for eksempel jobb og kjøreskole, sier han, og fortsetter:

- Skolen må kunne lytte til elevene, men skolen kan ikke senke nivået med mindre pensum heller. Det er en bjørnetjeneste jeg ikke kan stå for, i hvert fall.

Faglig utfordrende overgang

De fleste studenter forventer og opplever at overgangen til høyere utdanning er faglig utfordrende, viser den ferskeste undersøkelsen fra Studiebarometeret.

Likevel opplever de fleste at høyere utdanning er mindre utfordrende enn de forventet.

Ifølge rapporten scorer studentene moderat til lavt på spørsmålene om videregående opplæring forberedte dem godt til høyere utdanning. Lavest scorer de på evnen til kritisk tekning, selvstendig læring, akademiske skriveferdigheter og tekstforståelse.

- Hvis studenter er vant til å lese til prøver, kan overgangen til høyere utdanning være stor. Eksamen ligger gjerne langt fram i tid, og det kan være lite individuell oppfølging. Da kan det være krevende å innarbeide gode studievaner og jobbe langsiktig, sier NIFU-forsker Berit Lødding til Dagbladet.

Hun har ledet et forskningsprosjekt på NIFU om overgangen mellom ungdomsskole og studieforberedende utdanning i videregående, og mellom studieforberedende utdanning i videregående og høyere utdanning.

Utfordringer med å lese store tekstmengder var ett viktig punkt i rapporten.

Kan forvente mer tid til fordypning

- Det finnes viktige forskjeller i hvor strukturert hverdagen er for studentene. Noen studier likner på videregående skole, med obligatoriske innleveringer, hjelp til å finne arbeidsgrupper eller kollokvier ledet av eldre studenter eller hjelpelærere. I andre studier forventes det at studentene selv skaffer seg oversikt over hva som kreves og hvordan de må tilegne seg stoffet ved siden av å følge forelesningene, sier hun.

Ifølge Lødding er det allmenn enighet om at stofftrengselen er stor i videregående, at fagene kan omfatte mange temaer og mange kompetansemål.

- Med fagfornyelsen som nå er på trappene, kan en forvente at elever får mer tid til fordypning og at de i større grad stimuleres til å se sammenhenger. Mer positivt kan en trekke fram at elever kan være vant til mer varierte arbeidsformer enn de møter i høyere utdanning, legger forskeren til, og trekker fram arbeidsformer som debatt og muntlig framstilling.

Ifølge Utdanningsdirektoratet får skolen nye læreplaner fra skolestart i 2020.