Lærere frykter at de må smiske

I år skal totalt en halv milliard kroner gis som individuelle tillegg til norske lærere og skoleledere. Det er mer enn dobbelt så mye som i fjor. Lærerne sitter selv som tillitsvalgte for å foreslå kolleger som skal få lønnshopp, og Utdanningsforbundet frykter smisking og dårlig arbeidsmiljø på lærerrommene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er tredje året at fylker og kommuner forhandler med skolene om individuelle tillegg til lærerne. Nytt av året er at en halv milliard er avsatt til lokale forhandlinger, mot cirka 220 millioner kroner i fjor.

Hoveddelen av dette skal gis som individuelle tillegg i skolene, som omfatter gruppetillegg, funksjonstillegg og personlige tillegg.

Mens departementet vil belønne lærere etter personlig innsats, frykter Utdanningsforbundet at det noen steder kan bli vanskelig arbeidsmiljø og kniving blant lærerne.

- Vi ser at dette kan føre til dårlig arbeidsmiljø på enkelte skoler. Noen medlemmer frykter at de må smiske med skoleledelsen, og at det kan bli mye kikking over skulderen og konkurranse om lønnstrinnene, sier leder for Utdanningsforbundet, Helga Hjetland.

Potten på en halv milliard ville gitt litt over ett lønnstrinn totalt til de tilsatte i skoleverket i Norge. Men med den nye lønnsordningen er det slutt på den flate strukturen i skolen.

- Det er mer politisk fokus på personvurdering enn det har vært før, sier Hjetland.

Store forskjeller

Av de rundt 7000 lærerne bare i Oslo kommune fikk 832 av de ansatte personlige tillegg på mellom 5000 og 20000 kroner i fjor. Resten måtte nøye seg med sentrale tillegg.

Det var store forskjeller på hvem som fikk lønnshopp, både mellom skoler og ansatte.

- I fjor ble forhandlingene fullstendig styrt av arbeidsgiveren. Nytt av året er at de tillitsvalgte lærerne skal få være med og forhandle. Det er samtidig det som skaper et dilemma: De som foreslår tilleggene sitter veldig nær de som blir foreslått, sier leder i Utdanningsforbundet Oslo, Berit Eliassen.

Hun forteller at medlemmene hennes er skeptiske til nyordningen.

Lærerlønninger

  • Gjennomsnittslønna i skolen er i år 329000 kr. Dette inkluderer alle fra lærere i grunnskolen til videregående skoler, ledere og rektorer.
  • Sum øremerket-tilleggene er f.eks. i Bergen 15 mill. kr. Dette tilsvarer det som andre statsansatte får til tillegg.
  • Lønnsøkningene fra 2000/2001 ble delt i to grupper: Ei gruppe fikk kr 50000 i lønnstillegg, den andre fikk 80000 kroner.
  • En betingelse er at lærerne jobber cirka en time mer per uke.

- Vi vet ikke hvordan det kommer til å gå i år, for vi er bare i startfasen av forhandlingene. Det er ikke enkelt, og våre medlemmer har ikke vært særlig positive til dette tidligere. Vi føler oss tvunget til å skape en best mulig prosess. Vi ser at det i noen tilfeller ikke skaper et gunstig klima når de tillitsvalgte og rektor må foreslå hvem som skal gå opp i lønn blant de ansatte. Men slik det er lagt opp med individuelle tillegg, ser vi ikke noen annen måte å gjøre det på, sier Eliassen.

Brudd

I fjor ble det brudd i forhandlingene mellom Utdanningsforbundet og både Oslo og Bærum kommune. Utdanningsforbundet ønsket at lærere skal lønnes etter stilling, arbeidsoppgaver og kompetanse. Kommunene ønsket å belønne etter individuell innsats.

- I kommuner med store skoler er det nærmest umulig for kommunen som arbeidsgiver å ha oversikt over hvem som bør belønnes individuelt. Derfor settes det ned et utvalg av tillitsvalgte og rektor som foreslår hvem som bør gå opp i lønn. I og med at det er tett miljø og samarbeid mellom de ansatte på skolene, kan det oppleves som en belastning at de må foreslås av sine egne, sier Hjetland.

Hun tror likevel at ordningen kan fungere greit mange steder.

- Det har vist seg å fungere uten problemer for eksempel i Østfold fylkeskommune. Det kommer nok an på om fordelingen foregår på en ryddig og fornuftig måte. Dersom kriteriene ikke er klarlagte slik at det er kjent for lærerne hvorfor Petter får mer lønn enn Hans, kan det føre til et dårlig arbeidsmiljø. Dersom tildelingene på kommunenivå skjer på en fornuftig måte, kan det gjennomføres uten store konflikter. Men det er ikke alle som har vist seg å bruke like mye forstand, sier Hjetland.

- Går riktig vei

Avdelingsdirektør i Utdanningsdepartementets administrasjonsavdeling, Ulla Werner, mener at situasjonen ikke er annerledes for lærerne enn for andre yrkesgrupper.

- Muligheten til å gi lønn etter innsats skal hjelpe de lokale partene slik at de selv kan bestemme hvilken utvikling de ønsker, sier Werner.

- Vi tror dette går den veien det skal, mener hun.

MISFORNØYDE: Lærerne på Abildsø skole er svært misfornøyde med den nye ordningen. - Dette vil ødelegge forholdet mellom lærerne, sier Britt Helen Gundersen (i midten), her sammen med Jo Vangen og Randi Andersen.