Lærere og sykepleiere taper igjen

Streiken i privat sektor ødela strategien som skulle gjøre lærere og sykepleiere til årets lønnsvinnere. LO må gå inn for et høyt generelt tillegg, og dermed er pengene som skulle gå til et lønnsløft for de svakeste allerede brukt opp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LO-ledelsen tåler ikke et nytt nederlag ved uravstemningen i stat og kommune og må derfor bruke mesteparten av pengene til et høyt generelt tillegg. Det vil redde Yngve Hågensens ansikt, men gjøre lærere og sykepleiere til lønnstapere nok en gang.

Samtidig er opplegget egnet til å kjøre en elendig kommuneøkonomi enda nærmere stupet. Faren for at man gjentar 98-oppgjøret er overhengende. Det ble døpt kollektiv galskap og påførte kommunene enorme kostnader og mange problemer, uten å løse et eneste.

Festtalene

Kilder med nært kjennskap til forhandlingsprosessen forteller til Dagbladet at det skjedde en merkbar endring i LOs holdning til det forestående oppgjøret i offentlig sektor like etter påske.

Inntil da hadde alle signaler og festtaler pekt i retning av et lønnsoppgjør som endelig skulle gjøre det mulig for lærere å få «en konkurransedyktig lønn», og som skulle gjøre kommuner og fylkeskommuner i stand til å bruke lønn som rekrutteringsmiddel i jakten på nøkkelkompetanse.

  • Ap brukte logoen «Arbeid og utdanning skal lønne seg» i kommunevalgkampen i fjor høst.
  • LO tok samtidig til orde for «rettferdige lønnsforskjeller», og blinket ut spesielt lærere og barnevernspedagoger.
  • Ap's stortingsgruppe sikret flertall for forpliktende formuleringer om lærerlønn under behandlingen av rekrutteringsmeldingen til skoleverket.
  • LO prioriterte sosiale reformer framfor lønn i privat sektor. På den måten kunne utdanningsgrupper som gjennom årene hadde sakket etter, ta igjen mye av det forsømte innenfor Arntsen-utvalgets rammer.

Alle forhold talte for at årets oppgjør skulle bli annerledes enn de tidligere: mindre sentral lønnsdannelse, oppretting av gamle skjevheter og større lokal frihet til å bruke lønn som agn.

Slik var planen

Før påske var LOs forhandlere i stat og kommune innstilt på å gå med på et opplegg som fravek den tradisjonelle lavlønnslinja i stat og kommune. Man skulle gi det generelle tillegget som et fast kronebeløp (4400 kroner) på de laveste lønnstrinnene opp til lønnstrinn 26- 27, og som et prosentvis tillegg på trinnene over dette (1,95 prosent).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeidstakere med 200000 kroner i lønn ville med dette opplegget få 4400 kroner i generelt tillegg, mens inntektsgrupper med ca 300000 kroner ville få ca. 6000 kroner. Det generelle tillegget skulle utgjøre 1,2 prosent av ramma, som før streiken lå på om lag 3,9 prosent.

Det ville gitt mye plass til såkalte justeringer av spesielle yrkesgrupper, og til lokale forhandlinger.

Ifølge Dagbladets kilder testet Statens personaldirektør, Per Engebretsen, dette ut på organisasjonenes forhandlere. Siden staten og kommunene har samme lønnstabell, ble løsningen også luftet mellom statens og kommunenes arbeidsgiverside. Opplegget ble dessuten akseptert i LO Stat, som har mange medlemmer med lang utdanning, mer motvillig av Jan Davidsen i Norsk Kommuneforbund.

Men så blåste nei-vinden

Slik ble det imidlertid ikke.

Tirsdag etter påske var tonen fra LOs side helt annerledes. Mulighetene for at det kunne bli et nei-flertall i uravstemningen i privat sektor, var store. Yngve Hågensen og LOs forhandlere i stat og kommune, Morten Øie og Jan Davidsen, hadde snakket sammen.

Da LO Stat og LO Kommune la fram sine krav torsdag 27. april var de allerede justert i forhold til nei-flertallet som dagen etter ble meddelt riksmeklingsmannen. Opplegget som gikk ut på et lavt generelt tillegg, stor lokal pott til rekruttering og mye penger til å heve utdanningsgruppene, var erstattet av noe nytt: høyt generelt tillegg, atskillig mindre potter til justeringer.

Som følge av streiken valgte partene i offentlig sektor å forhandle på overtid, inntil LO-ledelsen så hvordan man kunne bringe streiken til opphør. Den oversikten hadde LO-ledelsen torsdag 4. mai. Den dagen ble det «bestilt» et brudd i offentlig sektor. Offisielt varslet man at det ville bli brudd dersom ikke arbeidsgivere i stat og kommune la fram et skikkelig tilbud. Men verken Per Engebretsen eller Lars Haukjem i KS hadde muligheter til å tilby noe som helst. Det måtte bli brudd.

- KS hadde lenge vilje til å forhandle. Men kvelden før nulltilbudet forsvant viljen, sier en sentral kilde til Dagbladet.

Over til Webster

Nå er opplegget lagt i riksmeklingsmann Reidar Websters hender. Han må forholde seg til at LO Kommune nå har høynet kravet om generelt tillegg til 7000 kroner. Jan Davidsen pleier sjelden å bomme grovt. Det er som regel AF-gruppene som har krav himmelhøyt over det som blir innfridd. Denne gangen lå det imidlertid an til at lærere og sykepleiere skulle få innfridd deler av sine krav i løpet av forhandlingsperioden. Den så lenge ut til å bli tre år. Streiken kortet den igjen ned til to år.

- Dobbelt negativt

Ordfører i Trondheim kommune Anne Kathrine Slungård (H) mener det vil være stikk i strid med kommunenes mandat til sine forhandlere å gå med på LO-profilen i kommuneoppgjøret.

- Det vil ikke gjøre kommunesektoren bedre i stand til å konkurrere om etterspurt arbeidskraft. Tidligere har storbyene ønsket å melde seg ut av KS, fordi vi har sett at premissene blir lagt av det mektige Kommuneforbundet. For kommunene blir det dobbelt negativt. Vi får feil profil og sitter igjen med enda mindre til de gruppene vi trenger.

- Da har vi et problem

Kilder i Kommunenes Sentralforbund slår fast at primærkommunene vil få store økonomiske problemer med LOs prioriteringer. Men det er forståelse for hvorfor det må være slik:

- Det blir vanskelig for Jan Davidsen å sende ut et resultat til uravstemning som er relativt dårlig for hans medlemmer og forferdelig bra for andre. Da får han problemer. Hvis vi sørger for at LO-ledelsen blir stemt ned for annen gang, da har vi et problem. Det er det ingen som er interessert i, sier KS-kilden til Dagbladet.

stein.aabo@dagbladet.no