KATASTROFEN: Alle sju astronauter døde da romferja Challenger eksploderte 73 sekunder etter liftoff fra Kennedy Space Center i Florida. Ulykken skyldtes en ødelagt O-ring i den høyre raketten, og førte til sjokkerende avsløringer rundt NASA sikkerhetsrutiner. Totalt to romferjer har havarert i løpet av de siste 30 åra, med totalt tap av 14 astronauter. Foto: AP/Scanpix.
KATASTROFEN: Alle sju astronauter døde da romferja Challenger eksploderte 73 sekunder etter liftoff fra Kennedy Space Center i Florida. Ulykken skyldtes en ødelagt O-ring i den høyre raketten, og førte til sjokkerende avsløringer rundt NASA sikkerhetsrutiner. Totalt to romferjer har havarert i løpet av de siste 30 åra, med totalt tap av 14 astronauter. Foto: AP/Scanpix.Vis mer

Lærerinnen Christa (37) døde da romferja eksploderte

To av fem romferjer har havarert på 23 år. - Vi blir tryggere for hver oppskyting, sier NASA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CAPE CANAVERAL (Dagbladet): Christa McAuliffe (37) skulle bli første lærer i verdensrommet. 73 sekunder etter oppskyting fra Kennedy Space Center på Cape Canaveral i Florida, eksploderte romferjen Challenger 28. januar 1986.

Tobarnsmor McAuliffe, plukket ut fra 11 000 lærere som søkte til turen, ble drept. Minst tre av de sju personene om bord kan ha vært i live da de traff vannoverflaten 2 minutter og 45 sekunder etter eksplosjonen, i en hastighet på 330 km/t.

Satt på bakken
Ulykken fikk knusende konsekvenser for NASA. Mye av formålet med «Lærer i verdensrommet»- programmet var å restimulere den sviktende interessen for romferjeprogrammet, og demonstrere fartøyenes pålitelighet ved å sende opp den første sivilisten.

Romferjene ble satt på bakken i 32 måneder, i påvente av konklusjoner fra president Reagans Rogers-kommisjon.

DREPT: Christa McAuliffe ble plukket ut fra hele 11 000 lærere som ønsket å være den første fra yrkesgruppen i rommet. Foto: NASA
DREPT: Christa McAuliffe ble plukket ut fra hele 11 000 lærere som ønsket å være den første fra yrkesgruppen i rommet. Foto: NASA Vis mer

- Framtida tilhører ikke de lettskremte; den tilhører de modige. Challenger-mannskapet dro oss inn i framtida, og vi vil fortsette å følge etter dem, sa Reagan i sin tale til nasjonen etter ulykken.

Ignorerte advarsler
En O-ring, svekket av lave temperaturer, i den høyre raketten viste seg å være skyld i katastrofen. Og Rogers-kommisjonens dom var knallhard: De fastslo at NASA og underleverandør Morton Thiokol tok snarveier, visste om livsfarlige feil i designet og ignorerte advarsler.

ILDKULE: Romferjen Columbia går i oppløsning over byen Palestine i Texas. Ulykken ble forårsaket av en skade på vingen, etter at isoleringsskum falt av under oppskyting. Foto: AP Photo/Dr. Scott Lieberman/Scanpix
ILDKULE: Romferjen Columbia går i oppløsning over byen Palestine i Texas. Ulykken ble forårsaket av en skade på vingen, etter at isoleringsskum falt av under oppskyting. Foto: AP Photo/Dr. Scott Lieberman/Scanpix Vis mer

Morton Thiokol-ingeniør Roger Boisjoly var en av dem som forsøkte å si ifra, men ble nærmest tvunget til å gi «Go» for oppskyting - trass de åpenbare problemene med O-ringene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Resultatet vil bli en katastrofe - tap av menneskeliv, skrev Boisjoly i en memo til firmaets visepresident R.K. Lund før Challenger-katastrofen.

SPREDT: Radarbilder viser hvordan Columbia gikk i oppløsning over Texas. Over 40 000 vrak- og menneskedeler ble funnet i tre stater. Foto: NOAA
SPREDT: Radarbilder viser hvordan Columbia gikk i oppløsning over Texas. Over 40 000 vrak- og menneskedeler ble funnet i tre stater. Foto: NOAA Vis mer

Sablet NASA
Det var til ingen nytte.

- Det fundamentale problemet var flere år med dårlige tekniske avgjørelser, utført av topper innen NASA og hos underleverandørene. De feilet i å handle for å løse de stadig økende og alvorlige anomaliene i rakettene, fastslo U.S. House Committee on Science and Technology, ifølge Wikipedia.

DREPT: Challenger-mannskapet, fra venstre: Ellison Onizuka, Mike Smith, Christa McAuliffe, Dick Scobee, Greg Jarvis, Ron McNair og Judy Resnick. Foto: AP Photo/NASA/Scanpix
DREPT: Challenger-mannskapet, fra venstre: Ellison Onizuka, Mike Smith, Christa McAuliffe, Dick Scobee, Greg Jarvis, Ron McNair og Judy Resnick. Foto: AP Photo/NASA/Scanpix Vis mer

En rekke tiltak ble iverksatt som følge av de nådeløse dommene. NASA la til en rekke nye sikkerhetsrutiner, kuttet ned på en svært hektisk oppskytingsplan og endret lederstrukturene. I tillegg ble romferja Endeavour satt i drift.

Gikk i oppløsning
17 år senere sa vitner i byen Palestine, Texas at det ristet i husene. En ildkule ble sett farende over himmelen, og vrakrester regnet ned over tre stater; romferja Columbia, ute på sitt 28. oppdrag, hadde gått i oppløsning under landing 1. februar 2003.

DREPT: Columbia-mannskapet, foran fra venstre: Rick Husband, Kalpana Chawla, William McCool. Bak, fra venstre: David Brown, Laurel Clark, Michael Anderson og israelske Ilan Ramon Foto: AP Photo/NASA/Scanpix
DREPT: Columbia-mannskapet, foran fra venstre: Rick Husband, Kalpana Chawla, William McCool. Bak, fra venstre: David Brown, Laurel Clark, Michael Anderson og israelske Ilan Ramon Foto: AP Photo/NASA/Scanpix Vis mer

Over 40 000 vrakbiter og levninger fra de sju astronautene ble senere funnet. De eneste overlevende var noen rundormer som ble brukt i forskning om bord.

En halv kilo tung bit isolasjonsskum, som bidrar til å holde det flytende drivstoffet i den rustrøde eksterne tanken kaldt, hadde løsnet under oppskyting og slått hull i varmeskjoldet på vingen.

- VELKOMMEN HJEM: En plakat på Johnson Space Center i Houston, Texas, inviterer til fest når Columbia lander. Romferja gikk i oppløsning under landing 1. februar 2003. Foto: EPA PHOTO AFPI/JAMES NIELSEN/Scanpix
- VELKOMMEN HJEM: En plakat på Johnson Space Center i Houston, Texas, inviterer til fest når Columbia lander. Romferja gikk i oppløsning under landing 1. februar 2003. Foto: EPA PHOTO AFPI/JAMES NIELSEN/Scanpix Vis mer

NASA sablet igjen
I likhet med Challenger-ulykken ble NASAs rutiner sterkt kritisert og satt som medvirkende årsak. Columbia Accident Investigation Board konkluderte med alvorlige feil i beslutningsprosessene, og beskyldte NASA for å akseptere potensielt katastrofale feil på ferjene.

Flåten ble satt på bakken i over to år, og nye sikkerhetstiltak ble satt inn. Romferjas robotarm er forlenget til 30 meter, slik at den når rundt fartøyet og kan ta høyoppløselige bilder på jakt etter skader på det skjøre varmeskjoldet.

EN DØD: Lærerne Barbara Morgan (t.v.) og Christa McAuliffe øver på vektløshet om bord NASAs KC-135-fly. Morgan var reserve dersom McAuliffe ble forhindret fra å delta på Challenger-oppskytingen. Foto: AP/Scanpix
EN DØD: Lærerne Barbara Morgan (t.v.) og Christa McAuliffe øver på vektløshet om bord NASAs KC-135-fly. Morgan var reserve dersom McAuliffe ble forhindret fra å delta på Challenger-oppskytingen. Foto: AP/Scanpix Vis mer

Med bare tre romferjer igjen så har ikke NASA råd til å ta flere sjanser. En ny, alvorlig ulykke vil bety en prematur spiker i kista for romferjeprogrammet, og trolig få enorme konsekvenser for det allerede utrydningstruede Constellation-prosjektet som skal sørge for bemannede ferder fra 2015.

Bare tre av fem romferjer har overlevd til i dag: Discovery, Atlantis og Endeavour.

- Blir tryggere
- Det finnes alltid en risiko, men vi blir tryggere for hver oppskyting. Vi må identifisere hva risikoene er og hva konsekvensene kan bli. Den ekte risikoen ligger i ting vi ikke vet om, sier NASA-manager Mike Moses i forbindelse med Discovery-oppskytingen av Christer Fuglesang.

BERGING: En vrakbit fra Challenger funnet utenfor kysten av Cape Canaveral. Romferja og mannskapet gikk fullstendig i oppløsning da de traff vannoverflaten i over 300 km/t. Foto: NASA
BERGING: En vrakbit fra Challenger funnet utenfor kysten av Cape Canaveral. Romferja og mannskapet gikk fullstendig i oppløsning da de traff vannoverflaten i over 300 km/t. Foto: NASA Vis mer

Oppskytingen, den 103. siden Challenger og nummer 15. siden Columbia, er allerede utsatt tre ganger og under press. Om NASA ikke får Discovery opp innen søndag, så må de vente til oktober.

Været brøt flere av de mange værkriteriene på mandag, og dagen etter slo en av de 2,5 millioner delene i ferja seg vrang. En hydrogenventil ga aldri noen indikasjon om at den var blitt stengt, men NASA - etter en rekke tester denne uka - er sikre på at det dreier seg om en instrumentfeil.

GIKK OPP: Alt så normalt ut de første sekundene etter Challenger-oppskytingen. Kort tid etter var katastrofen et faktum. Foto: AP/Scanpix
GIKK OPP: Alt så normalt ut de første sekundene etter Challenger-oppskytingen. Kort tid etter var katastrofen et faktum. Foto: AP/Scanpix Vis mer

Nye Fuglesang-forsøk
De vil derfor endre litt på oppskytingskriteriene og forsøke på nytt klokka 05.59 lørdag morgen, norsk tid, trass at de ikke er sikre på hva som forårsaket de falske målingene.

Fordelt på den eksterne tanken og de to rakettene på siden inneholder romferja over 1,6 millioner kilo drivstoff. Det finnes svært begrensede muligheter dersom noe går galt i de åtte minuttene den bruker på å nå lav jordbane.

KAOS: Romfergen Challenger eksploderer 73 sekunder etter oppskyting fra Cape Caneveral. Millioner av mennesker var vitne til tragedien. Arkivfoto: SCANPIX Sverige.
KAOS: Romfergen Challenger eksploderer 73 sekunder etter oppskyting fra Cape Caneveral. Millioner av mennesker var vitne til tragedien. Arkivfoto: SCANPIX Sverige. Vis mer

Alt etter hva som har gått galt, og hvor langt i oppskytingen man har kommet, så kan romferja gjøre følgende: Avbryte og returnere direkte til Kennedy Space Center, lande i Frankrike eller Spania, ta én runde rundt kloden og lande i USA eller forsøke komme seg opp i bane rundt jorda.

I verste fall har astronautene en teoretisk mulighet til å evakuere fartøyet.

SKJEBNEN FORSEGLET: Et blaff mørk røyk viser hvordan O-ringen på Challenger feilet i den intense heten under oppskyting. Foto: NASA
SKJEBNEN FORSEGLET: Et blaff mørk røyk viser hvordan O-ringen på Challenger feilet i den intense heten under oppskyting. Foto: NASA Vis mer

Ikke redd
Christer Fuglesang, som mistet flere venner i Columbia-ulykken, sier til Dagbladet at han ikke er redd, trass oppdragets ekstremt farefulle natur og dystre historie.

- Statistikk og slikt blir så abstrakt. Jeg er ikke redd, og var litt forbauset da jeg fikk sove kjempegodt natta før forrige oppskyting. Årsaken er at vi er så godt forberedt, stoler på teknikken og alle menneskene som jobber med oppdraget, sier Fuglesang.

ESA-kollega og kosmonaut André Kuipers, som har vært i rommet én gang, er enig.

HYLLET MANNSKAPET: Reagan holdt en følelsesladd tale etter Challenger-ulykken. - Det er en del av prosessen med utforskning og oppdagelser. Det er det å ta sjanser for å utvide horisonten Foto: Det hvite hus.
HYLLET MANNSKAPET: Reagan holdt en følelsesladd tale etter Challenger-ulykken. - Det er en del av prosessen med utforskning og oppdagelser. Det er det å ta sjanser for å utvide horisonten Foto: Det hvite hus. Vis mer

- Vi er ikke redde, sier Kuipers til Dagbladet på under en tur på oppskytingsplattformen på Kennedy Space Center i Florida.

- I bakhodet så vet han at det kan gå galt, men det er noe du forsoner deg med i øyeblikket du velger å bli astronaut, sier Kuipers, som skal tilbake til rommet i 2011.

Familiebeslutning
På bakken Elisabeth Fuglesang og parets tre barn og ser på når Christer akselereres til ni ganger fortere enn en geværkule.

- Det er klart man er nervøs, men jeg kan ikke tillate meg å ha slike tanker. Jeg må tenke det bort, sa Elisabeth Fuglesang til Dagbladet før mandagens oppskytingsforsøk.

- At Christer ble astronaut var en familiebeslutning. Han kom til meg og spurte om det var ok, og vi diskuterte det lenge. Nå kan jeg ikke gå rundt og være redd, sa Elisabeth videre.

- IKKE REDD Romferja Discovery venter fortsatt på plattform 39A. Etter tre utsettelser skal fartøyet bringe svensken Christer Fuglesang til ISS. - Det er klart man er nervøs, men jeg kan ikke tillate meg å ha slike tanker. Jeg må tenke det bort, sier Elisabeth Fuglesang - Christers kone - til Dagbladet i Florida. Foto: Scanpix/AFP PHOTO/Karen BLEIER
- IKKE REDD Romferja Discovery venter fortsatt på plattform 39A. Etter tre utsettelser skal fartøyet bringe svensken Christer Fuglesang til ISS. - Det er klart man er nervøs, men jeg kan ikke tillate meg å ha slike tanker. Jeg må tenke det bort, sier Elisabeth Fuglesang - Christers kone - til Dagbladet i Florida. Foto: Scanpix/AFP PHOTO/Karen BLEIER Vis mer

Etter at Discovery kommer seg opp så gjenstår det bare seks flyvninger med romferjene, før flåten pensjoneres i 2010. Om alt går etter planen så vil Orion-kapselen montert på en Ares-rakett bringe framtidas astronauter til rommet.

- Dessverre så krevde det to ulykker før NASA gikk bort fra romferjeavhengigheten for bemannede ferder, sier direktør John Logsdon ved Space Policy Institute på George Washington-universitetet i Washington D.C. til Space.com.

- IKKE REDD: ESA-kosmonaut André Kuipers sier til Dagbladet at de har forsont seg med farene jobben bringer. Her står nederlenderen ved oppskytingsplattform 39A og romferja Discovery. Foto: GEIR BARSTEIN
- IKKE REDD: ESA-kosmonaut André Kuipers sier til Dagbladet at de har forsont seg med farene jobben bringer. Her står nederlenderen ved oppskytingsplattform 39A og romferja Discovery. Foto: GEIR BARSTEIN Vis mer
LYSENDE: Været ødela det første av Discoverys forsøk. Her ser du lyn slå ned ved oppskytingsplattformen på Kennedy Space Center. Foto: NASA
LYSENDE: Været ødela det første av Discoverys forsøk. Her ser du lyn slå ned ved oppskytingsplattformen på Kennedy Space Center. Foto: NASA Vis mer