Det vakte sterke reaksjoner i Utdanningsforbundet da tidligere utdanningsminister Kristin Clemet overførte forhandlingsansvaret for lærerne fra staten til kommunene. Dels var misnøyen begrunnet i en lite inkluderende prosess før Bondevik-regjeringen gjorde sitt vedtak. Dels fryktet lærerne at de ville miste sitt særlige vern mot vilkårlig lønnsfastsettelse. Nå er vi vitne til at overføringen har en situasjonsbetinget positiv effekt for førskolelærerne. Mangel på kvalifisert pedagogisk personale fører til at kommunene strekker seg lenger enn tariffen. I Lørenskog frister kommunen førskolelærerne med lærerlønn dersom de velger barnehagen framfor skolen.

I forbindelse med seksårsreformen i 1997 søkte mange førskolelærere seg over i skolens småbarnstrinn hvor de som lærere fikk høyere lønn. Nå er mangelen på kvalifisert personale i mange kommunale barnehager så stor at markedsmekanismen virker til førskolelærernes fordel. Omsider, får vi si. Inntil denne høykonjunkturen har det virket som om mange av de kvinnedominerte yrkesgruppene aldri skulle nyte godt av konjunkturer eller stor etterspørsel.