UNNGÅR STREIK?: Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS og avdelingsleder Hege Mygland i KS på vei til Riksmeklingsmannen etter at lærerne hadde gått ut i streik i 2014. Da gjaldt det en innbitt strid om arbeidstid. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
UNNGÅR STREIK?: Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS og avdelingsleder Hege Mygland i KS på vei til Riksmeklingsmannen etter at lærerne hadde gått ut i streik i 2014. Da gjaldt det en innbitt strid om arbeidstid. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

- Lærerne har hatt over 20 prosent lønnsvekst siste fem år

- Useriøs talltriksing, svarer lærerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag svarer KS på kravene fra lærerne i årets lønnsoppgjør. Arbeidsgiverorganisasjonen for kommunene har tall som viser at en lærer har fått økt sin lønn med mer enn 20 prosent på fem år.

- Det er ingen flukt av misfornøyde lærere fra skolen. Vi har tall som slår hull på den myten. Kommuner i utkantene kan ha rekrutteringsproblemer, men generelt har vi ingen lærermangel nå, sier avdelingsdirektør i KS, Hege Mygland, til Dagbladet.

Den internasjonale TALIS-undersøkelsen viser at en høyere andel av norske lærere er tilfreds med jobben sin enn for eksempel finske lærere.

- Det er en lavere andel lærere som slutter, sammenlignet med andre yrkesgrupper i kommunesektoren, og det er flere lærerutdannede som kommer fra andre næringer til skolen enn omvendt de siste årene, sier Mygland.

Svakere lønnsvekst Det er statistikk fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som danner grunnlaget for tariffoppgjørene. Det såkalte Holden III-utvalget viste, som lærernes organisasjoner har hevdet i årevis, at lærerne har svakere lønnsvekst enn andre i kommunesektoren og i industrien. Lærermangel og rekrutteringsproblemer har vært et viktig argument for lønnskrav i tariffoppgjørene i mange år.

Men KS legger fram tall som viser at lærere har økt sin lønn med opp til 23,5 prosent på fem år.

- En lærer som var ansatt både i 2009 og i 2014, hadde i denne perioden en lønnsvekst på 23,5 prosent. Tilsvarende tall for andre kommunalt ansatte var 23,3 prosent i samme periode, sier Mygland.

Hun sier at TBU-tallene viser årslønnsvekst for hele tariffområder og store lønnsmasser fra år til år, og ikke hva den enkelte arbeidstaker faktisk tjener. Strukturelle forhold, som at eldre lærere med topplønn går ut av yrket og erstattes av unge med startlønn, fører til at samlet årslønnsvekst trekkes ned.

- Både lærere og adjunkter har hatt en god lønnsutvikling. Fra 2010 til 2015 hadde lektorene en lønnsvekst på 20 prosent. Når det er sagt, er både vi og våre medlemmer opptatt av at lærerne skal ha godt betalt, og i den grad de er blitt hengende etter, skal det rettes opp, sier Mygland til Dagbladet.

- Talltriksing og bortforklaringer - Dette er useriøs bruk av tall fra KS sin side, svarer lederen i Utdanningsforbundet og leder av Unio kommune, Steffen Handal.

LØNNSKRAV: Steffen Handal ble enstemmig valgt til ny leder i Utdanningsforbundet i fjor. Nå står han som leder av Unio kommune i front for nye lønnskrav for utdanningsgruppene. De krever i år ha et eget lønnskapittel for å slippe å subsidiere lavtlønte i kommunesektoren med høyere lønnsvekst. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
LØNNSKRAV: Steffen Handal ble enstemmig valgt til ny leder i Utdanningsforbundet i fjor. Nå står han som leder av Unio kommune i front for nye lønnskrav for utdanningsgruppene. De krever i år ha et eget lønnskapittel for å slippe å subsidiere lavtlønte i kommunesektoren med høyere lønnsvekst. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

- Norske lærere forventer at KS opptrer som en ansvarlig arbeidsgiver, og forholder seg til TBU-tallene og Holden-utvalgets rapport som alle andre. Det finnes mange måter å framstille tall på, men dette er triksing med tall og bortforklaringer, og bidrar til å svekke KS' troverdighet. TBU-tallene er anerkjent i hele tariff-Norge og legges til grunn for tariffoppgjørene. Det er merkelig at KS fortsetter å bruke tall som vi har kommentert tidligere. Jeg ser dette mer som et politisk utspill enn som et seriøst innspill, sier han.

- Heldigvis trives norske lærere veldig godt i jobben sin, men om det er på grunn av, eller på tross av KS sin tariffpolitikk, vet vi ikke. Det er stor usikkerhet om lærermangel framover. Istedenfor å undervurdere utfordringene, burde KS bruke muligheten til å gjøre yrket mer attraktivt med hensyn til lønn. Det er liten grunn til å slå seg for brystet, sier Handal.

- Vår tur i år I år krever utdanningsgruppene i kommunesektoren å bli behandlet som eget kapittel for å slippe å subsidiere lavlønnsgrupper og tape selv.

- Kravet henger sammen med lønnsutviklingen og lønnsnivået i kommunesektoren. De med lavere utdanning har hatt bedre lønnsutvikling enn de med høyere utdanning. Slik kan det ikke fortsette. Da vil ikke utdanning lønne seg. At vi blir et eget kapittel, er en måte å sikre oss høyere lønn på. Det er vår tur nå, sier Handal.

Etter det Dagbladet erfarer, vil KS gå mot kravet fordi det spiser for mye av rammen og handlingsrommet i kommunesektoren.

- Dersom vi ser på hvordan KS har brukt handlingsrommet fra de overtok arbeidsgiveransvaret, har KS ikke bidratt til en god nok tariffsituasjon for de med høyere utdanning. Lønnsnivået til de med høyere utdanning er fortsatt lavt, og lønnsutviklingen for lærere har vært altfor svak. Dersom dette fortsetter, vil rekrutteringen svikte, og vi vil mangle folk med høyere utdanning i framtida, sier Handal.