- Lærerne har ingen mulighet til å forsvare seg

To år etter lovendringen, er det tydelige tegn til at skolene har tatt raskere og bedre grep i mobbesaker. Men det går på bekostning av lærerne, mener Utdanningsforbundet.

MOBBESAKER: Den nye opplæringsloven har bedret situasjonen for elevene, men går på bekostning av lærernes rettssikkerhet, mener Utdanningsforbundet. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix
MOBBESAKER: Den nye opplæringsloven har bedret situasjonen for elevene, men går på bekostning av lærernes rettssikkerhet, mener Utdanningsforbundet. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Det er nå to år siden opplæringsloven ble endret, for å sikre et mer effektivt regelverk mot mobbing og en bedre håndheving av reglene.

Lovendringen innebærer blant annet at elevens egen oppfatning skal legges til grunn i saker om krenkelser og mobbing. Elev og foresatt kan også klage alle saker direkte til Fylkesmannen.

I evalueringen gjennomført av konsulentselskapet Deloitte før sommeren, slås det fast at en rekke skoler har tatt grep etter endringen. Antall saker meldt inn til fylkesmennene er nær nidoblet.

BEKYMRET: Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
BEKYMRET: Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, frykter imidlertid at praktiseringen av loven går på bekostning av lærernes rettssikkerhet. Etter at loven ble endret har forbundet mottatt en rekke henvendelser fra lærere som har blitt anklaget for å ha krenket elever.

Seks av ti lærere føler seg utrygge

- Vi må kunne skape en trygg situasjon både for elev og lærer, vi er ikke helt der ennå. Elevenes rett til et trygt skolemiljø skal ikke gå på bekostning av lærernes rettssikkerhet, sier Handal til Dagbladet.

Forbundslederen mener det er spesielt tre ting ved lovendringene som gir grunn til bekymring: At krenkelsesbegrepet er utydelig definert av lovgiver, at lærere ikke har innsynsrett i saker mot dem, samt at de ikke har mulighet for å forsvare seg dersom de blir anklaget.

Han kjenner til flere tilfeller der lærere mener å ha blitt urettmessig fjernet fra undervisningen.

I en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Klassekampen i juni, svarte seks av ti lærere at de føler seg mer utrygge med det nye lovverket.

I evalueringsrapporten blir det nevnt at flere skoler melder at «regelverket i noen tilfeller brukes som pressmiddel» av elever og foreldre, blant annet i forbindelse med uenighet om vurderinger. Flere opplever at saker som klages til Fylkesmannen ofte blir ensidig belyst fra eleven eller foreldrenes perspektiv, og anser innsynsreglene som problematiske.

- Dette er spesielt vanskelig for lærerne som ikke er klar over at det har blitt varslet om dem, og når det er tvilstilfeller omkring hva som er en krenkelse. Det skaper en stor følelse av usikkerhet blant alle lærere, sier Handal.

- Ikke funksjonelt

På Kunnskapsdepartementets store elevundersøkelse for 2018, svarte over 7000 av de 447 000 respondentene at de blir mobbet av voksne på skolen. Handal er tydelig på at det er «fullstendig uakseptabelt».

Utdanningsforbundet har hele tida støttet lovendringen, og ønsker på ingen måte å undergrave det den har bidratt til for tusenvis av elever. Likevel er ingen tjent med at lærerne føler seg utsatt. Derfor må regjeringen finne en måte å ivareta alle parter i slike saker, mener Handal.

Førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, Grete Sørensen Vaaland, kjenner seg igjen i Utdanningsforbundets bekymringer for lærerne.

Hun er også positiv til lovendringen, men lys av de foreløpige erfaringene, mener Vaaland at vi ikke har nådd et balansepunkt.

ETTERLYSER GRUNDIGE UNDERSØKELSER: Førsteamanuensis ved UiS, Grete Sørensen Vaaland. Foto: Universitetet i Stavanger
ETTERLYSER GRUNDIGE UNDERSØKELSER: Førsteamanuensis ved UiS, Grete Sørensen Vaaland. Foto: Universitetet i Stavanger Vis mer

- Vi kan ikke risikere at lærere ikke tør å gjøre jobben sin fordi elever truer med represalier i form av å melde krenking. Da er ikke systemet funksjonelt. Lærernes rettssikkerhet må selvsagt også ivaretas, og det ser for meg ut som det er behov for å se nærmere på denne delen av regelverket, sier hun til Dagbladet.

Vaaland understreker at hun ikke kjenner klagesakene i detalj. Likevel tror hun at en del av de vanskelige situasjonene som har oppstått kunne vært bedre håndtert med gjeldende regelverk, blant annet ved grundigere undersøkelser.

- Meningsløst å ha det travelt

Til tross for en solid bedring av elevenes situasjon har kunnskapsminister Jan Tore Sanner erkjent at det finnes utfordringer ved lovverket som er nødt til å vurderes.

SKAL VURDERE LOVVERKET: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Foto: NTB Scanpix
SKAL VURDERE LOVVERKET: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Evalueringen viser at vi er på rett vei. Det nye regelverket har en positiv effekt for elevene, men vi vil vurdere hvilke grep vi bør ta for at regelverket og praktiseringen skal bli enda bedre, både for elever og for lærere, sier kunnskapsministeren til Dagbladet.

Vaaland er positiv til det økte fokuset på tempo og innsats i mobbesaker, men er samtidig bekymret for tempokravet og handlingsplikten, sett opp mot mangelfull kompetanse rundt i kommunene.

- Det gjør at saker håndteres uten skikkelige undersøkelser. Videre er jeg bekymret for om de tiltakene som settes i gang er egnede. Det er få skoler og fylkesmenn som gir forskningsbaserte begrunnelser for tiltak, sier hun.

- Det er meningsløst å ha det travelt med å gjøre noe som ikke virker. Og det er mer alvorlig å iverksette tiltak som kanskje skader, eller gjør at problemer eskalerer.

- Trenger bedre kompetanse

Ettersom evalueringsrapporten ble lagt fram rett før sommerferien, har ikke Sanner noen klar tidslinje for når eventuelle grep vil bli tatt opp til vurdering, men bekrefter at det jobbes med saken.

- Vi studerer nå evalueringen og anbefalingene, og jeg vil se nærmere på om lærerne ivaretas godt nok. Jeg er opptatt av at både barn og voksne skal ha det trygt og godt på skolen. Lærere som står i vanskelige situasjoner skal få hjelp av sin arbeidsgiver, sier Sanner.

Om det kommer justeringer i lovverket eller ei, er Vaaland tydelig på hva hun mener er nødvendig for å ivareta både elever og lærere best mulig.

- Vi må sikre bedre kompetanse i skolen og hos fylkesmennene i det å undersøke saker der det meldes om problemer i sosialt samspill. Det kan være komplisert både å analysere og kartlegge dette, men helt nødvendig for å komme til rett virkelighetsbeskrivelse og nødvendige tiltak.