FRUSTRERT : Leder av Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, mener det må tas grep for å sikre lærerne en lønn på linje med sammenlignbare grupper. Foto: SCANPIX
FRUSTRERT : Leder av Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, mener det må tas grep for å sikre lærerne en lønn på linje med sammenlignbare grupper. Foto: SCANPIXVis mer

- Lærerne har tapt 30 000

Lærerne er lei av å tape terreng i lønnskampen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): På mandag kom tallene for den gjennomsnittlige årlige lønnsveksten for nordmenn i fjor. Vi tjener stadig mer: Det tekniske beregningsutvalget for for inntektsoppgjørene (TBU) beregner snittveksten til 4,3 prosent. Lærerne er imidlertid nok en gang blant taperne med 4,1/4 prosent.

- Dette er en tendens som har vært over tid og det er helt klart at denne situasjonen ikke kan fortsette. Medlemmene våre er frustrerte over å ikke bli verdsatt for den jobben de gjør, sier Mimi Bjerkestrand.

Hun er leder av Utdanningsforbundet og skal i løpet av våren ta fatt på lønnsforhandlinger på vegne av 150 000 ansatte i sektoren. Til forhandlingene tar hun med seg ferske beregninger gjort på bakgrunn av at lærerne ligger åtte prosent etter, sammenlignet med andre kommunalt ansatte i perioden 2005 til 2010.

Dersom adjunktene skulle hatt samme lønnsvekst som andre kommunalt tilsatte i perioden, ville lønna deres i dag vært 30 000 kroner høyere.

- Jeg er ikke overrasket over dette, men dette viser størrelsesorden det er snakk om, sier Bjerkestrand.

- Gjenspeiles ikke Beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at skolen vil mangle nærmere 18 000 lærere i 2020. Med en storstilt kampanje kalt «Har du det i deg?» skal imidlertid blant annet Kunnskapsdepartementet og KS sørge for å få orden på rekrutteringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bjerkestrand mener verdien av hennes medlemmer ikke anerkjennes med dagens ordning.

- Alle er enige om at samfunnet trenger gode skoler og lærere, men dette gjenspeiles ikke i lønnsveksten. Rekrutteringskampanjen går inn i sitt fjerde år nå og skal heve statusen og lønnen til yrket. Men statistikken viser at vi ikke har lyktes, sier hun.

Flere av utdanningene sliter, og en analyse av SSB viste at én av tre allmennlærer/ grunnskolelærere sluttet på studiet i perioden 2004 til 2010. Bjerkestrand mener det er åpenbart lønna også påvirker rekrutteringen.

Varig endring I forkant av lønnsoppgjøret i 2010 ble det satt ned et utvalg som så nærmere på lønnsutviklinga. Konklusjonen var at lærerne hang etter, og det endte med et ekstra tillegg som justerte lærerne på linje med flere andre store grupper. Men dette er unntaket for de siste åra, ifølge Bjerkestrand.

- Vi ser at vi er nødt til å ta et varig grep slik at lønnssystemet i sektoren sikrer at lærerne ligger på samme linje som andre sammenlignbare grupper. Statistikken viser at vi trenger å gjøre særskilte tiltak, sier hun.