Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Lærerne i kamp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Lærerne er forbitret på undervisningsminister Kristin Clemet når hun vil overdra forhandlingsretten om lærernes lønnsvilkår til kommunene. Dels er de uenig med henne i sak, og dels er de uenig med henne i måten hun gjør det på. Det siste kan vi forstå, enda det må innrømmes at saken er blitt utredet flere ganger, og neppe kommer som den store overraskelsen forbundsleder Helga Hjetland vil ha det til. Men vi er enig i at det i vårt system er normalt med dialog når så omfattende endringer i avtaleverket mellom arbeidstaker og arbeidsgiver blir gjennomført.
  • Når det så gjelder selve det saklige innhold i reformen, tror vi statsråd Clemet gjør rett. Det er rimelig at kommunene har ansvar for lønnsforhandlingene når de ellers har ansvar for skolens drift. Gjennom lokale forhandlinger kan også lønningene i større grad brukes for å tiltrekke seg dyktige lærere. Vi antar at lønnsdannelsen kan tilpasses bedre de lokale kostnader. Lokal lønnsfastsettelse kan nok også gi lærerne større mulighet til å heve det generelle lønnsnivået for yrket.
  • Nå sier lærerne at de har ønsket å beholde staten som forhandlingsmotpart fordi det best sikrer enhetsskolen og nasjonal styring med skoleverket. Det er naturligvis mulig at et nasjonalt lønnsavtaleverk fungerer slik. Og i så fall er nok det også et moment for statsråd Clemet når hun vil endre ordningen. Clemets hjerte banker ikke for enhetsskolen. Men den har vært en av pilarene i det norske nasjonale prosjektet. Den har bidratt til å bryte ned sosiale eller geografiske forskjeller blant barna. Men også lærerne ønsker rom for lokal tilpasning og individuell kreativitet. Det er noe av det som gjør læreryrket tillokkende, til tross for den sosiale og økonomiske deklassering det har opplevd de seinere år. Ideen om likeverdig skole til alle har ikke nødvendigvis betydd en lik skole til alle.
  • Statsråd Clemet vil bryte opp hele det omfattende og rigide avtaleverket som lærerne har. Det er for stivbeint, og det er vi enig med henne i. Lønnssystemet er en del av dette. Det samme er avtalene om arbeidstid, som nå skal opp til drøfting. Statsråden vil ha lærerne over på fast arbeidstid. Da gjelder åpenbart ikke kravet om variasjon og frihet lenger. Men forsøk tyder på at fast regulert arbeidstid skaper grunnlag for et bedre læringsmiljø. Og siden skolen først og fremst er til for at elevene skal lære, henger nok også den gamle friheten i en tynn tråd.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media