Lærernes spilleregler

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det later til at lærerne er i ferd med å vinne gehør for at det er lønnen som er den avgjørende faktor når rekrutteringen til yrket svikter. Det utvises f.eks. stor grad av oppfinnsomhet rundt omkring i fylker og kommuner for å imøtekomme kravene innenfor eller utenfor de rigide lønnssystemene som er forhandlet fram sentralt. Ett av dem ble presentert i Dagbladet i går. I Asker vil man gjøre forsøk med prestasjonslønn.
  • Vi tror ikke dette er noe trylleformular til å gjøre læreryrket mer attraktivt. Vi tror også det er mange andre faktorer enn lønn som er årsak til at rekrutteringen svikter, selv om undersøkelser som ble lagt fram i forbindelse med den såkalte rekrutteringsmeldingen som ble presentert av undervisningsminister Jon Lilletun forrige uke, bygger opp under lærerorganisasjonenes synspunkter.
  • Men når organisasjonene først har dette synet, forundrer det oss at de er så avvisende når det gjøres forsøk på å komme dem i møte. Landets fremste forsker på lønnsdannelse, Geir Høgsnes, har for lengst påvist at den eneste snarvei til betydelige lønnsløft går gjennom differensiering, slik at organisasjonene ved nye tariffrevisjoner kan ha de høyest lønte gruppene innenfor eget område som mål.
  • Dette har imidlertid lærerorganisasjonene vært avvisende til. Derfor vil de ikke at kommunene skal overta forhandlingsansvaret på arbeidsgiversiden, og de avviser ethvert forslag til bonuslønn etter prestasjon og dyktighet. De ser ikke at det ligger muligheter i dette til å rikke et lønnssystem som stenger for noe vesentlig lønnshopp for lærere i forhold til andre grupper i det offentlige.
  • Lærerorganisasjonenes monotone påkallelse av «spillereglene» i alle sammenhenger, virker veldig konservativt. Det virker som om de får en verdi i seg selv. Men spillereglene er vel bare et middel, og hvis de ikke fungerer, bør de kanskje endres. Vi tror i alle fall at det ville være en bedre strategi for lærernes organisasjoner og tillitsvalgte enn det evinnelige «klippe, klippe», som møter ethvert utspill fra motparten.