Lag tiltak mot valgfusk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi antar de fleste snudde og vendte på stemmeseddelen de brukte i det siste kommune- og fylkestingsvalget. Det var nemlig ikke innlysende hvordan den skulle brettes, og dermed skjerme innholdet, partivalget, fra valgfunksjonærene og andre tilstedeværende i valglokalet. Det er derfor påkrevd med endringer før neste valg, slik valgforsker Frank Aarebrot har tatt til orde for. Kan vi ikke være sikre på at vår stemmegivning forblir hemmelig, vil det gå ut over valgdeltakelsen og dessuten åpne for valgfusk i stor stil.

Det er paradoksalt at det må valgobservatører fra den tidligere sovjetrepublikken Hviterussland til for å se dette. Etter at man av effektivitetsgrunner droppet ordningen med å legge stemmeseddelen i konvolutter ved valget i 2005 beror sikkerheten rundt stemmegivningen på at velgerne bretter seddelen riktig. Og det skjedde ifølge observatørene fra Hviterussland bare i anslagsvis 90 prosent av tilfellene. Det vil si at 10 prosent av velgerne ved de aktuelle observatørpostene viste sin stemme før de eventuelt ble korrigert av en funksjonær.

Aarebrots varsku er ikke storm i et vannglass. Det er helt grunnleggende at folk trygt kan avgi sin stemme uten at uvedkommende skal vite hva de har stemt. Når stemmeseddelen er synlig, kan den fungere som en slags kvittering til noen som måtte ha utnyttet denne muligheten til å kjøpe seg stemmer. I en lukket konvolutt eliminerer man den muligheten, og ikke minst, som Aarebrot påpeker, elimineres også anklager om at så kan ha skjedd. Han trekker en klar linje mellom hviterussernes bekymringsfulle observasjoner og det påståtte valgfusket i Drammen.

Erfaringene bør føre til at myndighetene tenker seg vel og lenge om før Internett-stemmegivning blir introdusert. Selv om det vil bedre effektiviteten og øke valgdeltakelsen, er gevinsten ved det liten dersom hele valgsystemet mister tillit.