FOTBALLSTJERNER: Ifølge forfatter Einar Haakaas har kriminelle som har etablert seg i Norge laget falske pass med blant annet identiteten til brasilianske fotballstjerner. Foto: REUTERS / Leonhard Foeger / NTB scanpix
FOTBALLSTJERNER: Ifølge forfatter Einar Haakaas har kriminelle som har etablert seg i Norge laget falske pass med blant annet identiteten til brasilianske fotballstjerner. Foto: REUTERS / Leonhard Foeger / NTB scanpixVis mer

Kriminalitet i arbeidsmarkedet:

Lager falske pass med identiteten til brasilianske fotballstjerner. Slik etablerer kriminelle seg i Norge

I ny bok av Einar Haakaas beskrives det hvordan albanere bruker falske identiteter til å tjene seg rike på å drive ulovlig arbeid på makt-boliger som statsministerboligen.

(Dagbladet): I Aftenposten-journalist Einar Haakaas nye bok «Svartmaling – kriminelle bygger Norge» beskriver forfatteren hvordan albanske kriminelle nettverk har jobbet tett på makta i Norge, under radaren til politiet.

Kriminelle har utført malerarbeid i regjerings- og politibygg, som den nye statsministerboligen og Regjeringskvartalet.

Forfatteren hevder at nettverkene av albanske kriminelle, som i stor grad har tatt over norsk malerbransje, dropper skatt og arbeidsgiveravgift og får refundert merverdiavgift ved fiktiv fakturering.

Med falsk identitet får de kriminelle arbeidstillatelse i Schengen-området. I Norge får de falske ID-ene godkjentstempel.

- Jeg tenker at de er ganske oppfinnsomme og relativt kreative, sier forfatter Haakaas til Dagbladet om de falske identitetene.

Han viser til at noen av dem også har tatt i bruk identiteter til kjente brasilianske fotballspillere, og kommet seg unna med det.

Ble «italiener»

Boka beskriver hvordan de kriminelle kommer seg til Norge og kan drive ulovlig arbeid i landet.

- Noen har opp til 11 ulike falske identiteter. Som det har blitt sagt; er du kriminell i Norge uten falsk identitet, er du dum. Fordi det er så lett å drive alt under falsk identitet, sier Haakaas.

I boka fortelles historien om en 25 år gammel albaner som gikk fra å være en arbeidsløs håndverker i hjemlandet sitt, til å bli en arbeidstaker i Norge som tjente over en million kroner i året.

Våren 2000 reiste han fra Albania til Italia i en liten båt. Han hadde problemer med å få jobb i hjemlandet, og søkte seg jobb som håndverker innenfor Schengen-grensen. Men han manglet arbeidstillatelse.

Han betalte ikke bare for båtreisen, men også for en ny identitet. Han ble «italiener».

Under det falske navnet tok han toget til Norge, hvor han får skaffet seg skattekort, personnummer og eget firma med bankkonto i Norge.

Den falske identiteten ga ham gode arbeidsmuligheter og høye inntekter. 25-åringen jobbet blant annet på den nye statsministerboligen og Kripos' lokale på Bryn i Oslo.

TETT PÅ MAKTA: Ifølge forfatter Einar Haakaas har kriminelle utført arbeid på blant annet statsministerboligen i Oslo. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Albaneren var ifølge forfatteren nær ved å bli norsk statsborger, før han ble avslørt og dømt i en razzia mot kriminelle nettverk i byggebransjen, ni år etter ankomst.

Konsulat i Italia

En annen «italiener» som tok seg inn i Norge og inn i byggebransjen med falsk identitet, ble stoppet på grensen mellom Ungarn og Serbia etter at en savnet norskregistrert bil ble funnet igjen i Ungarn for over åtte år siden.

Politiet i landet sjekket passet hans, og navnet eksisterte ikke i italienske registre.

Ifølge folkeregisteret kom «italieneren» til Norge i 2008 og var bosatt i Oslo. Han hadde også et enkeltmannsforetak som murer.

Det falske passet ga også denne «italieneren» arbeidstillatelse, personnummer, bankkonto og firma i Norge.

Haakaas forklarer i boka at det ikke var vanskelig å finne ut at passet hans var falskt. Passet skal være utstedt fra «det italienske generalkonsulatet i Teramo», øst i Italia.

Forfatteren stiller spørsmål ved hvorfor i all verden Italia skulle ha et konsulat i eget land. Dette oppdaget verken norske myndigheter, banken, Brønnøysundregistrene, folkeregisteret eller bilfinansieringsfirmaet.

Romerike politidistrikt sjekket heller ikke det forfatteren påpekte, og satte godkjentstempel på den falske identiteten, hevder han.

Mener de har fritt spillerom

Forfatteren påstår i boka at nettverkene i stor grad har fritt spillerom. De aller fleste sakene henlegges. I Oslo har sju saker anmeldt av skatteetaten endt med fengselsdommer mellom 2014 og 2016. I Hedmark er tallet 44.

NY BOK: «Svartmaling- kriminelle bygger Norge» av journalist Einar Haakaas i Aftenposten. Foto: Aftenposten / NTB scanpix Vis mer

«Hierarkiske familiestrukturer og ubrytelige personlige vennskap er limet i disse nettverkene som har klare likhetstrekk med den italienske mafiaen», skriver Haakaas i boka.

- En hel haug av disse folkene er dømt for vold, men det er som oftest ikke knyttet til bransjen. En er dømt for hallikvirksomhet med sin forlovede. Hos andre har det blitt funnet narkotika i malingsspann, sier forfatteren til Dagbladet.

Han legger til at det i Norge fort er de som har vært i landet lenge som utnytter dem som nylig har kommet til landet.

Hva som foregår internt innad i miljøet, vet han lite om.

- Det er hermetisk lukket. Det må en voldsom disiplin til for å få disse pengetransaksjonene til å fungere. Det kan også være knyttet til stolthet, ære og respekt. Er det én ting som står sterkt i dette miljøet, så er det samholdet, sier Haakaas.