VERVER NORDMENN: - Fremmede lands etterretningstjenester forsøker å verve nordmenn som spioner, bekrefter PSTs kontraetterretningssjef Hanne Blomberg. Reporter: Gunnar Hultgren / Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Etterretning mot Norge

- Lager feller for å verve nordmenn

PST bekrefter at Russland, Kina og Iran forsøker å verve nordmenn som agenter og spioner. Flere nordmenn har blitt utsatt for feller for å presse dem til å bli forrædere.

Publisert

Kontraetterretningssjef Hanne Blomberg i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) opplyser overfor Dagbladet at etterretningstrusselen mot Norge er omfattende, og vedvarende. Flere nasjoner har plassert mange etterretningsagenter i Norge. Noen av agentene er her i skjul av være diplomater, med diplomatisk immunitet, ifølge PST.

Skulle de bli avslørte, blir de erklært uønsket i Norge, men slipper fengselsstraff.

- Fremmede lands e-tjenester forsøker å verve norske statsborgere som spioner, sier Blomberg.

- Norge er et interessant land for andre nasjoner. Det ser vi på aktiviteten til fremmede lands etterretningsorganisasjoner i Norge, og mot nordmenn i utlandet, sier Blomberg.

Skadelig

- PST oppgave er å forebygge og forhindre trusler mot Norge som nasjon. I dag er virkeligheten at flere land er svært aktive, og innhenter etterretning i Norge. De respektive etterretningsorganisasjonene bruker alle verktøy de har tilgjengelig. Fortsatt opplever vi at fremmede lands e-tjenester, forsøker å verve menneskelige ressurser i Norge, sier Blomberg.

Samtidig bekrefter hun at utenlandske etterretningstjenester også bruker andre metoder, enn den klassiske spion-vervingen for å innhente etterretning.

- Cyber- og dataangrep mot norske myndigheter, private selskaper og enkeltpersoner blir også iscenesatt av utenlandske etterretningstjenester. Det har vi mange eksempler på.

- Hvilke land utøver mest etterretningsvirksomhet i Norge?

- PSTs fokus er på land vi ikke er allierte med, fordi disse utgjør det største skadepotensialet.

- Hvem er mest aktive?

- Russland, Kina og Iran, sier Blomberg.

Hun vil ikke navngi andre land, men bekrefter at PST er kjent med at det er andre nasjoner enn de tre – Russland, Kina og Iran – som forsøker å innhente graderte opplysninger i Norge. Informasjon som kan skade både nasjonen Norge, bedrifter og selskaper som blir utsatt for blant annet tyveri av teknologi.

Verver agenter

PST ønsker ikke å opplyse antallet forsøk på å verve nordmenn som agenter de har avdekket de siste åra.

- Jeg kan bekrefte at en rekke nasjoner og utenlandske statlige aktører er aktive i Norge, og forsøker å innhente etterretning. Fremmede lands e-tjenester kan påføre oss store skader, sier Blomberg.

Aftenposten avslørte tidligere i år at tre til fire ansatt ved Den russiske ambassaden i Oslo, egentlig var tilknyttet den militære etterretningsorganisasjonen GRU (Glavnoje Razvedyvatelnoje Upravlenije), og ikke det russiske utenriksdepartementet.

Blomberg ønsker ikke å kommentere hva PST vet om russiske etterretningsagenter i Norge, men sier:

- Det er langt flere enn tre til fire personer ved Den russiske ambassaden som er i Norge for å bedrive etterretning, mener hun.

Stor aktivitet

- Fremmede land har alltid være aktive i Norge, og det er deres etterretningsorganisasjoner fortsatt. I Norge er vi dessverre litt naive. Mange tror ikke at de kan ha informasjon som kan være interessante for andre land, og forstår ikke at de kan bli utnyttet, sier Blomberg.

- Hva er de utenlandske etterretningsorganisasjonene på jakt etter?

- Alt kan være av interesse for andre land. Det kan være sikkerhetspolitikk. Norge har som NATO-medlem en egen grense mot Russland. Alt som er omhandlet i NATO (North Atlantic Treaty Organization) er interessant og viktig for land som ikke er med i alliansen.

- Etterretningsorganisasjoner er interessert i politiske beslutninger, forskning, næringsliv, utvikling av teknologi. Det kan være ulike årsaker til interessen for informasjon. Noen har ikke ressurser eller kapital til å utvikle teknologi selv, sier kontraetterretningssjefen.

Avverger

- For noen uker siden ble en norsk statsborger pågrepet og siktet for å ha spionert for Russland. Er det grunn til å tro at nordmenn har blitt vervet?

- I aller høyeste grad. Vi tror flere er vervet. Jeg kan også bekrefte at vi er kjent med mange forsøk på å verve nordmenn, som vi har avverget, sier Blomberg.

Hun ønsker ikke å gå i detalj, men bekrefter likevel at PST hvert eneste år avverger vervingsforsøk fra utenlandsk etterretning.

- Har PST grunn til å tro at det er nordmenn som har latt seg verve av utenlandske nasjoner?

- Pågripelsen av en norsk statsborger for noen uker siden er ingen unik sak. I de fleste saker forhindrer vi at det går så langt. Det er ikke uvanlig at vi tar direkte kontakt og får avverget at vervingsforsøk blir gjennomført, sier Blomberg.

Hun peker også på det de siste åra har vært en utvikling hvor utenlandske etterretningsorganisasjoner begår drap i Europa, for å rydde personer av veien. Blomberg understreker at drap begått av fremmede lands etterretningstjenester ikke er avdekket i Norge.

Større handlingsrom

I sommer ble en norsk statsborger – Mohammad Davoudzadeh LoLoei (40) – med iransk bakgrunn dømt til sju års fengsel i Danmark.

Den tidligere formannen for Norsk-Iransk Vennskapsforening ble dømt for å ha spionert i Danmark for en iransk etterretningstjeneste. Retten fant ham skyldig i å ha medvirket til å planlegge et drap i den danske byen Ringsted.

Det var lederen av den iranske separatistbevegelsen ASMLA (Arab Struggle Movement for the Liberation of Ahvaz) som skulle drepes.

- Det er eksempler på at utenlandske etterretningsorganisasjoner har begått drap. En av årsaken kan være at den internasjonale politiske situasjonen er mer usikker, sier Blomberg.

<strong>- NAIVITET:</strong> - Mange er naive, og tror ikke at fremmede lands etterretningstjenester kan være interessert i hva de har kunskap om, sier Hanne Blomberg, kontraetterretningssjef i PST. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
- NAIVITET: - Mange er naive, og tror ikke at fremmede lands etterretningstjenester kan være interessert i hva de har kunskap om, sier Hanne Blomberg, kontraetterretningssjef i PST. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Vi er ser nå at ikke vestlige etterretningsorganisasjoner tillater seg et større handlingsrom fra sine oppdragsgivere – landets politiske myndigheter – enn tidligere, sier Blomberg.

Lurt i feller

Kontraetterretningssjefen vil ikke si noe om hvilke metoder PST bruker for å avsløre utenlandsk etterretningsvirksomhet i Norge.

Det er ingen hemmelighet at etterretningsorganisasjoner også har benyttet seg av såkalte «honningfeller», hvor kvinnelige agenter har forført menn for å få opplysninger.

Blomberg bekrefter overfor Dagbladet at norske statsborgere, hvert eneste år, blir forsøkt lurt i feller i utlandet.

- Det skjer på forskjellige måter. Det er flere eksempler hvert eneste år på at nordmenn i utlandet – på ferie eller på tjenestereiser blir forsøkt vervet av en fremmed makts etterretningstjeneste. Noen kan uforskyldte havne opp i en konflikt, og bli anklaget for noe de ikke har gjort. Da kan det dukke opp en representant for landets etterretningstjeneste, og si at vedkommende kan hjelpe, men mot en motytelse, sier Blomberg.

Truer familier

PST bekrefter også at norske statsborgere med tilknytning eller opprinnelse i andre land har blitt utsatt og truet av etterretningsorganisasjoner.

- Vi har flere eksempler på at norske statsborgere med familie i andre land har blitt truet med represalier, dersom de ikke gjør hva de blir bedt om, sier Blomberg.

Noen av dem som blir truet, lurt i feller, eller forsøkt presset tar selv direkte kontakt med PST, og forteller hva de har blitt utsatt for. Andre igjen blir kontaktet av PST, som har oppdaget forholdet.

- PST er til for å hjelpe norske statsborgere. De som blir utsatt for trusler, eller forsøkt vervet, bør umiddelbart ta kontakt med oss, sier Hanne Blomberg, sjef for kontraetterretningsseksjonen i Politiets sikkerhetstjeneste.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer